Så var det slutt for Sejer – og Frank Robert. Trist.
Karin Fossum avslutter sitt forhold til Konrad Sejer. Da må nødvendigvis Frank Robert dø.
Jeg har lest mye krim. Politikrim. Gangsterkrim. Spionkrim. Det fins veldig mye fin litteratur innafor disse sjangrene, og jeg vil aldri bli klok på selvutnevnte litteraturkjennere som i utgangspunktet avviser «krim» som en form for kiosklitteratur. Disse bedreviterne har noe å se fram til, om de skulle velge å utvide sin horisont, for eksempel ved å dykke ned i Karin Fossums forfatterskap.
«Bakom synger skogen» foregår «et sted i Norge», som alltid i Fossums romaner. Helst i utkanten av et lite tettsted; enkelte av hennes tettsteder er store nok til at kommuneforvaltninga etter endringa i Kommuneloven av 1992 står fritt til å kalle tettstedet sitt en «by».
Fossum liker å legge den geografiske handlinga til et sted mellom «byen» og «utkanten av byen». Det går buss, kanskje en gang i timen, men det er også mulig å få tak i en taxi – til og med fra «den ene utkanten av byen» til «den andre utkanten av byen». Det blir lang vei – spesielt om man på veien skal gjøre et stopp i «byen». Til frisøren, og så en kopp kaffe.
Denne gangen er ungdom tettest involvert. To drap. Noen tar seg et bad i en innsjø. Vi er midt inne i landet, langt fra svabergene på Hvaler. Ei lommebok forsvinner. Et smykke. En ekstraordinær tenåring bringes inn i bildet. Hun er … som Ravi sier det: «Du er døds-søt, døds-søt, og alle vil ha fingra i deg.»
Det blir blodig, helt ute ved kaikanten – ja, det er ikke så langt fra innlandet til kysten. Men det er alltid det som foregår inne i hodene på hennes karakterer som blir vesentlig for Karin Fossum. Hun får oss til å tenke – hva tenker han nå?
Forleden skreiv jeg at jeg følte vemod ved å måtte takke farvel til Ketil Bjørnstads fantastiske krønike som omfatter 60 år av hans liv.
Sånn har jeg det også nå, når Karin Fossum sier farvel til Sejer. De siste sidene, når Konrads beste venn, Frank Robert må avlives, er hjerteskjærende vakre å lese.
KARIN FOSSUM
Bakom synger døden
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
