Jan Guillous slektssaga er ved veis ende
Historien slutter 10. september 2001, og Jan Guillou er klar for nye kriger. Dette er slutten på hans ti bind sterke romanserie om det 20. århundre. Er det mulig å bli smått irritert på Jan Guillou?
Han har blitt 77 år gammel, og har en bokproduksjon bak seg som er en fornærmelse mot uttrykk som «imponerende». Jan Guillou er enestående. Helt siden han debuterte med «Den store avsløringen» i 1974 – ei bok om hans alter ego, journalisten Erik Ponti – har han levert bøker som på samlebånd. Men kvaliteten har ikke vært av samlebånds-karakter!
13 bøker om superagenten Carl Hamilton, 5 om ridderen Arn, 3 om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy – pluss en hel haug andre.
Guillou skriver som vanlig suverent. Likevel tar jeg meg i å bli smått irritert. Årsak: Alle hans hovedpersoner er så ekstremt vellykka! Litteraturen er i elite-divisjonen, men det er sannelig også hans romanfigurer.
Eric Letang er den avgjorte hovedpersonen mot slutten av denne romanserien. Advokat – og selvfølgelig er han «stjerneadvokat», ofte i retten i forsvaret av klienter med forventa ståsted langt ute på venstresida. Sjøl har Letang bakgrunn fra tidlig ml-bevegelse og solidaritetsarbeid med palestinerne, og skjenka i sin tid like godt to van Gogh-bilder han hadde arva til PLO. Alt i tråd med forfatterens eget ståsted.
Letang har, i likhet med sin forfatter, en tendens til å havne på kant med kvinnebevegelsen. Det kommer således ikke som noen overraskelse at bok nummer 10 i serien åpner med beskrivelse av «incest-panikken» som herja Sverige på begynnelsen av 90-tallet. Letang, som for øvrig er gift med den like vellykka Katarina som sitter i Riksdagen for sosialdemokratene, stiller seg mildt sagt kritisk til «avsløringene» omkring lite troverdige fortellinger om barnemishandling.
Guillou har valgt å skildre 1900-tallet gjennom brillene til en familie som nærmest må betraktes som adel. Med bakgrunn i eiendomsbesittelse i Dresden og Berlin, arver de til slutt over 5 milliarder svenske kroner. Eric Letang styrer det hele elegant i havn, med hjelp av en gammel advokatkompis fra Palestina-arbeidet.
Historien fortelles delvis gjennom nåtidige notater fra «Onkel Harald», en mann som under krigen var Ubersturmbannführer i SS. Og her kjenner jeg at jeg får litt problemer. Er det troverdig at den gamle nazi-offiseren tenker og skriver like elegant og klart som advokat Eric Letang alias Erik Ponti alias Jan Guillou?
Det kan hende det er Guillous intensjon, i så fall lykkes han – idet jeg får hele fuckings overklassen langt opp i halsen. Hvor mange forskjellige viner skal jeg lese om? Og er jeg interessert i hvordan man tilbereder hummer? Under et av flere besøk på Continentals Annen Etage i Oslo kommer Eric Letang til å minnes sin tid i KFML … Borgerskapets diskret sjarm er ikke særlig tiltrekkende.
Letangs stedatter disputerer med glans til laud, og hans to sønner blir millionærer på egen hånd, som ishockeyspillere i USA. Gullmedaljen for et VM med Sverige henger rundt halsen. Det er i det hele tatt ikke måte på hvor vellykka alle disse personene er. Unntaket er Erics smått hjelpeløse mor, men hun arver tross alt 500 millioner.
Jeg liker imidlertid hans tilnærming til mordet på statsminister Olof Palme. Mange har gjort forsøk på å «løse» mordet. Verken Jan Stocklassa eller Leif GW Persson har greid det. Og da det svenske politiet la ned etterforskninga med henvisning til «Scaniamannen» Stig Engström som morder, gikk det aldeles galt.
Jan Guillou raljerer over alt dette, og havner til slutt i selvmordssporet … Hvilket nok må tolkes dithen at heller ikke han fester lit til noen av «oppklaringene» av det 35 år gamle mordet.
JAN GUILLOU
Slutten på historien
Vigmostad Bjørke
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
