Heroinens sødmefylte forbannelse
Jeg føler meg mindre som en løgn nå, sa jeg.
Altså, HEROIN! Du visste hva det VAR, ikke sant?
Det er ingen som vet hva heroin er, før de ikke får ta det, sa jeg.
Det gjør vondt å lese «Heroin Chic». Elise er ei ytterst vellykka jente. Blendende vakker. Solist i koret. Musikkstudent. Et liv på roser. Så går alt til helvete.
Bare noen piller. Men har du først tatt uppers, så må du også ha downers. Speed. Hvor kult er det ikke å røyke heroin. Snart sitter hun der, med sila i armen. Anoreksia. Alt måles i kvartinger. Bulimi. Lenge er det mulig å låne eller i verste fall stjele penger. Hvor mye må man knulle for å få penger til tre gram?
Det er ikke nøye hvem det går ut over, ikke så lenge kicket venter i andre enden av transaksjonen. Noen mener hun er alt for pen til å vanke i Brugata.
Dette er ikke en advarende «begynner du først med hasj havner du på heroinkjøret»-fortelling. Eller – jo, den er det også. Uten noen gang å være moraliserende. Eller – jo, noen vil kunne oppfatte den som det også. Er det noen andre enn deg sjøl som til sjuende og sist har skylda?
Og den er dritgodt skrevet. Om den hadde vært et musikkalbum, ville det vært utstyrt med «explicit lyrics». Elise suger. Men fortellinga hennes suger ikke.
Den synes som skrevet i går. Junkie under Covid-19.
Denne fortellinga glemmer du ikke så lett. Den sitter som et skudd. Alt skal bli bra?
MARIA KJOS FONN
Heroin Chic
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
