Dette er spennende lesning, men her er det mer enn hovedpersonen som tidvis halter av gårde.
Grethe Bøe har skrevet og regissert mange film- og tv-serier. Nettopp derfor er det overraskende at hun har så dårlig grep om de ofte oppstylta dialogene. Men mye verre er passasjer som dette:
«Varmen fra hånden hans strålte inn mot Ylvas korsrygg og utløste en varm, intens kribling nederst i magen.» Eller: «Han bøyde seg fram og kysset ulven i Ylvas nakke, tungt begjær gnistret til dypt inne i henne.» Dette holder ikke en gang ukebladstandard.
Til handlinga: Kan et uhell utløse en tredje verdenskrig? Det holdt på å gå galt i 1983. Oberstløytnant Stanislav Petrov fikk rapport om at USA hadde sendt fem atomraketter mot Sovjetunionen. Om han hadde fulgt protokoll til punkt og prikke, skulle han antageligvis trykt på den store røde knappen. Det hele viste seg å bero på en misforståelse, men Grethe Bøe har helt rett: Om noen den gang fortjente Nobels fredspris, må det ha vært oberstløytnant Petrov.
Min hovedinnvending mot romanen er den politiske korrektheten. Forfatteren befinner seg åpenbart et godt stykke ute på venstresida, og fremmer betimelig kritikk både av Norges bombing av Libya i 2011 og av NATOs ekspansjonistiske innringing av Russland. Men det blir fortalt alt for overtydelig, ikke minst når en høyt utdanna amerikansk kriger etter hvert deler forfatterens synspunkt.
Når dette er sagt, skynder jeg meg å legge til at dette tidvis er en spennende thriller. Forhåpentligvis kommer det flere romaner som tar utgangspunkt i Arktis – fra Murmansk/Kirkenes, og nordover. Mye tyder dessverre på at dette kan bli et oppmarsjområde for militære stridigheter i nær framtid.
Hvis jeg forstår avslutninga rett, er Grethe Bøe allerede godt i gang med en oppfølger med Ylva i hovedrollen. Jeg venter i spenning, men hun har mye å tenke på før hun leverer et nytt manus. Hun har ganske sikkert lest enda flere bøker enn meg, men jeg anbefaler likevel en ny titt på romanene til Jan Guillou og Leif GW Persson.
Det er noe med antydningens kunst. Lesere flest trenger ikke å få budskapet inn med teskjeer.
GRETHE BØE
Mayday
Cappelen Damm
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.