Middelmådighetens triumf?
Ofte er det middelmådige enda mer uutholdelig enn det som rett og slett er uutholdelig dårlig.
Forlaget beskriver Samuel Bjørk som «den internasjonale krimkometen». Mulig det – han er solgt til 40 land og har havna på toppen av bestselgerlista i Tyskland. Noen ganger når middelmådigheten åpenbart til topps.
«Ulven» er stappfull av alle krimromanens klisjeer, inkludert at etterforskerhelten motarbeides av duster i ledelsen. Selvfølgelig. «Ulven» er en evig lang klisjé – og når jeg skriver evig lang, er det bokstavelig ment. Denne romanen på nesten 500 sider burde vært korta ned til det halve; det hadde hjulpet litt.
Jeg benytter anledninga til noen flyktige refleksjoner. Det er så uendelig langt fra de virkelig gode krimforfatterne, ned til middelmådigheten. Jeg har på ingen måte full oversikt, men her har du noen stikkord – først fra den ypperste elite: Gard Sveen, Anne Holt, Erik Husby Sæther, Karin Fossum, Kjell Ola Dahl.
På nivået under finner du forfattere som Hanne Kristin Rohde (finner ikke anmeldelsen min i farten), Jørn Lier Horst, Tom Egeland, Helle Stensbak og Jørgen Jæger.
Samuel Bjørk befinner seg i haugen av «nestbest» - de som skriver krim uten mål og mening, de som skriver utelukkende for underholdninga sin skyld. (Helle Stensbak forsøker, og forhåpentligvis vil hun lykkes.) Ikke noe galt i det i og for seg, men det har lett for å bli jabbete – spesielt når det som skulle være underholdende fortoner seg som kjedsommelighet gjennom 500 sider.
Når jeg nå leser baksideteksten, ser jeg at «Ulven» er forløper til «Det henger en engel alene i skogen». Det er ikke sikkert jeg kommer til å lese den. Men om du vil finne ut av gåten – gå rett til denne engelen som henger i skogen!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
