Underholdende, helt klart. Men når skal krimforfatterne – kanskje spesielt de kvinnelige – slutte å sukre fortellingene med klein sex?
Vi skal til Vossajazz, og dette er absolutt ei både spennende og mystisk fortelling. I hovedrollene finner vi en fetert jazz-saksofonist, en slag jazzdiva, som har spilt både i Royal Albert Hall og i Sydney Opera House.
Hva går feil – før og etter at hun får oppdraget med å skrive og framføre det prestisjefylte «tingingsverket» under Vossajazz? Fikk hun virkelig 200.000 NOK for ikke å utføre oppgaven?
Som du skjønner, vi befinner oss på Voss, i påskeuka. Denne lille bygda som i flere tiår har arrangert jazzfestival – men som ellers er kjent for å legge til rette for å kjøre fort nedover på ski eller å bedrive hang-gliding.
Vi dras inn i fortellinga om ei bygd som er bitte, bitte liten. Som Klanen i Vålerenga ville sagt: «Mor og far er søsken.»
Dop. Spillegalskap. Sjølmord, direktesendt fra scenen?
Spennende – og jeg mener ikke at alt ødelegges av en klein kjærlighetshistorie. Men hvorfor er den her? Krimgåta står jo støtt på egne bein, uten en som ga jeg-personen tre orgasmer på no time. En tildragelse som på ingen måte løser mysteriet.
Jeg begriper faktisk ikke hvorfor forlag og forfatter ikke skjønner dette. Fjern disse «rekvisittene», og Randi Fuglehaug har sjans til å spille seg inn på A-laget i norsk krimlitteratur.
RANDI FUGLEHAUG
Tonedød
Kagge
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.