Hva om jeg beholder alt av førlighet, men greier å tilrane meg alt som kommer funksjonshemmede til gode?
Det er hovedpersonen, Natteløperen, som tenker. Før han tilsynelatende blir avhengig av rullestol, omtrent som kemneren Bjørn Hansen i Dag Solstads «Ellevte roman, bok atten» (1992). Før Solstad fire år seinere skreiv sin anti-krim roman om professor Andersen.
Det er altså tematisk relevant å sammenligne Karin Fossum med Dag Solstad. Også reint litterært? Karin Fossum tilhører den virkelige eliten av norske – og for den saks skyld internasjonale – krimforfattere som ved siden av å løse mordgåter begår skjønnlitteratur av aller høyeste kvalitet.
Etter å ha tatt farvel med Konrad Sejer i 2020, introduserte Fossum oss i fjor for sin nye kriminaletterforsker Edvard Ingemar Feber – som regel bare Eddie – i «Drepende drage, angrende hund».
Blir vi bedre kjent med ham denne gang? Egentlig ikke. Ikke utover at han er 1.70 høy, sju centimeter lavere enn krimforfatter-kona, som han har åtte unger med. Jeg velger å tolke dette som et tegn på at Fossum ønsker å bruke en bokserie på å gjøre oss kjent med Eddie. Hun har en plan, som hun jo har for vane å ha.
Morderen er et utskudd: «Alltid har jeg handlet uten å tenke, det er noe som dytter meg utfor.» Hva er det som driver ham? En russisk rulett, som like gjerne kan ende med en revolver i hans egen munn?
Fossum holder fast ved sin kjente metode; store deler av boka er skrevet i direkte tale – men her fins ikke én eneste replikkstrek eller et par anførselstegn. Her må du følge med!
Så langt i litteraturåret 2022 legger vi «Natteløperen» på toppen av anbefalelseslista. Om et par uker kommer Jo Nesbø.
KARIN FOSSUM
Natteløperen
Cappelen Damm
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.