Gnistrende Harry Hole!
Så har han gjort det igjen. Harry Hole den 13. er mer Harry Hole enn noen gang. Og aldri har han vært råere.
Vi tar av i Los Angeles. Harry Hole har til hensikt å drikke seg i hjel i strøket rundt Laurel Canyon, kjent tilholdssted for musikere som John Mayall og Neil Young – og mange flere. Harry er raka fant, men har selskap med en aldrende skuespillerinne som på ingen måte kan bistå sin svirebror med cash. Lucille sitter i en ikke ubetydelig gjeld, ni hundre og seksti tusen dollar.
Kan Harry Hole gjøre noe med dette? En telefon fra Oslo blir redninga. To unge kvinner er drept/forsvunnet, en notorisk svindler av en eiendomsmegler mistenkes. En «sugardaddy». Men hvem hyrer han for å bli reinvaska? Harry Hole - som privatetterforsker, altså. Men på finurlig vis blir privatdetektivens virksomhet vevd inn i voldsavsnittets regulære etterforskning. Harry har sine forbindelser, men setter sammen sitt eget relativt originale team:
«Alvorlig talt, Hole, du tenker at teamet vårt skal bestå av en innlagt kreftpasient, en svindelmistenkt politimann og en mann som kjører taxi?»
Jo Nesbøs helt har vært borti mange måter å ta livet av folk på. Denne er nok av de mest «oppfinnsomme». Jeg skal ikke røpe for mye, men det handler om en variant av Toxoplasma gondii, en mutert eller manipulert parasitt: «I mellomtiden hadde jeg spist opp hjernene, parasittene døde, så jeg trengte en ny mus.»
Du bør ikke være lettskremt når du går løs på denne romanen, og definitivt ikke hvis du vil sove godt om natta:
«Når han trykket på knappen på ledningen som lå over bordet og den 60-watts pæra på innsiden av Bertines hode tentes og lyset skinte ut av øyehulene og farget innsiden av tennene i den gapende munnen blå, ville en fantasiløs mann kanskje si at det minnet om et gresskarhode på halloween.»
Morderens hovedtrofé er hjerner. En duft av Hannibal Lecter - «Nattsvermeren».
Krimjournalistikken i Akersgata får gjennomgå så det holder, og Jo Nesbø er definitivt ikke fan av Munchmuseets arkitektur. Men den brune bula Schrøder liker han fortsatt, uten at han vanker der til daglig. Men fins det en homsebar i Oslo av den typen Nesbø beskriver?
Fortellinga er ellevilt spennende, og jeg er vel ingen spoiler når jeg avslører at Harry Hole overlever – før han tilbys en spesialstilling innen politiets voldsavsnitt, et tilbud Harry avslår. Før det aller siste avsnittet er uutgrunnelig. Så Harry kommer tilbake, det er jeg hundre prosent sikker på.
Det er ting i denne boka jeg stusser over og ikke helt forstår. Men dette er ingen dokumentar, heldigvis. Vi snakker hardkokt krim, i klasse med Michael Connelly – og da befinner vi oss på verdenstoppen. En bauta innen sjangeren.
JO NESBØ
Blodmåne
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
