Livet som keeper? Paranoia.
Håkon Opdal har skrevet standardverket om det å stå i mål i fotball.
Det er som regel ensomt å stå mellom stengene. Bråk blir det bare, når ballen nærmer seg egen 16-meter. Er det mulig å teoretisere keeper-rollen – ja, nærmest filosofere over den? Det viser seg å være mulig. Opdal oppsummert: «Det er et paranoid liv, keeperlivet.»
Håkon Opdal fikk et langt liv som aktiv keeper. Han fikk Kniksenprisen som årets målvakt i 2007, og har en karriere som proffspiller i Brann, SønderjyskeE og Start. I to år midt på 00-tallet vokta han buret for det norske landslaget.
Jeg kan ikke se tilbake på mange bravader i fotballen. Men dette er et faktum, tro det eller ei, at jeg i 15 år fungerte som en slags assistent for Gjermund Østby, keepertreneren i Vålerenga gjennom snart en mannsalder. Jeg utførte de oppgavene Gjermund mente jeg dugde til. Østby er muligens den keepertreneren i nyere tid her i landet som har utdanna flest talenter som etter læretida i Vålerenga har fått muligheten til spill i Europa.
Jeg har med andre ord vært på treningsfeltet år etter år, daglig - og veit derfor veldig godt hva Opdal skriver om når han beskriver hverdagen. Det kan være gørr kjedelig. Øvelse etter øvelse, de samme hver jævlig dag. Få et skudd opp i fanget fra straffemerket; fang en lang ball fra et stykke ut på sidelinja, kanskje fra cornerflagget; send den til motsatt back.
Ny ball. Opp i fanget …
Håkon Opdal sammenligner det med straffen Sisyfos fikk, mannen som ble dømt til å rulle en stein opp til toppen av et fjell – bare for å rulle den ned igjen. Og så: Tilbake til start. Om igjen og om igjen og om igjen.
Opdal er en ivrig fluefisker, og finner mange likheter mellom det å vente på bitt med det å stå i mål på fotballbanen. Han skriver om dette blant annet i forbindelse med straffespark – og i den sammenheng har jeg i all ydmykhet et råd til lagledelsen: La keeperne stå i første rekke for å ta straffesparkene! Det er keeperne som veit hvordan motstanderens keeper tenker. Og de skyter hardest! Hvor mange av utespillerne sparker en liggende ball fra 16-meter til motsatt 16-meter? Jeg har testa det på treningsfeltet. Magne Hoseth var faktisk i nærheten.
Som vordende fotballkeeper har du mye å plukke opp her. Ikke minst må du lære deg regelen fra 1992, da det ble forbudt for keeper å ta ballen med henda etter å ha mottatt ballen fra en upressa medspiller. Den endringa i regelverket forandra faktisk keeper-rollen totalt. I dag må keeperne være like gode med beina som med henda. Veit du hvor vanskelig det er, å legge ballen på 5-meteren – for så å treffe en vingback som venter langs sidelinja, 40 meter unna?
Keepere er en helt egen type av arten homo sapiens, sier mange i fotballmiljøet. Keepere skal alltid ha det vondt, sier Gjermund Østby. Alltid. Du må være litt mer enn idiot for å være keeper, vil jeg legge til.
Håkon Opdal fikk en brutal slutt på sin karriere. Ikke bare rykka han ned med Brann. Han gjorde det i kamp mot Jerv – et lag som i Bergen nok oppleves som; «Jerv, kem?» Og Brann tapte heller ikke hvor som helst – skandalen fant sted på Intility, hjemmebanen til Vålerenga!
Ikke nok med det. Håkon Opdal vil også for alltid bli huska for en katastrofal tabbe i landskamp mot Tyrkia – en helt avgjørende kamp for at Norge endelig skulle nå et sluttspill i internasjonal fotball.
«Den ellevte mann» handler for det meste om psykologien i keeper-gjerninga: «Av og til føles det som om vi er alene, men vi er alene sammen med de andre.»
HÅKON OPDAL
Den ellevte mann
Vigmostad/Bjørke
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
