Norsk jazz gjennom brillene til Terje Mosnes
Ei 50 år lang reise gjennom norsk jazz. Terje Mosnes har møtt de fleste som har noe å melde.
De fleste vil kjenne Mosnes fra Dagbladet. Mindre kjent er det at han i sin lange fartstid også har publisert i Lyd & Bilde, Jazznytt og jazzinorge.no.
Jeg husker ikke helt hvor jeg leste det, men et eller annet sted i denne boka står det at den (delvis) handler om det norske jazzeventyret; om forvandlinga fra subkultur til egen post på statsbudsjettet; om fordelen ved å leve i en oljesmurt samfunnsøkonomi.
Dette er en murstein, tung som faen. Over 700 sider. Innholdet er lange portrettintervjuer blanda med korte, mer saksorienterte artikler. Mye fagprat? Nei, egentlig ikke – og det er nytelse å lese om Arild Andersen som snakker om å øve «uptempo».
De utenlandske bidragene reserveres Gil Evans og George Russel; mannen som krevde at Jan Garbarek faktisk måtte lære seg å lese noter!
Det snakkes ofte om «de fire store» i norsk jazz (omtrent som Raga Rockers, DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne i rocken) – Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal. Terje Mosnes har helt rett når han påkaller det femte medlem – Karin Krog.
Jeg skal ikke kjede dere med rein name-dropping, men vi møter altså Jon Eberson, Jon Balke, Radka Toneff, Håkon Kornstad, Paal Nilssen-Love, Stian Carstensen, Ola Kvernberg, Bugge Wesseltoft, Eivind Aarset … Kvinner? (Det vrimler ikke akkurat av dem i norsk jazz.) Hanna Paulsberg, Ellen Andrea Wang, Sidsel Endresen, Hedvig Mollestad, Anja Laudal.
Fagforeningsarbeidet presenteres gjennom intervju med Terje Flesjø. Arrangørleddet dekkes i samtale med Jan Ole Otnæs. Tradisjonsforvalterne - Bjarne Nerem, Bodil Niska, Bjørn Alterhaug og Per Husby. Jazzlinja i Trondheim – God bless! – ved John Pål Inderberg og Erling Aksdal.
Savner jeg noen? Det er synd at Terje Mosnes så langt ikke har fått til et skikkelig intervju med Ståle Storløkken. Men det er heldigvis ikke for seint!
Terje Mosnes har flere titler på samvittigheten, ikke minst etter et helt liv på Moldejazz. Ved siden av Roald Helgheim (1942-2021), er han den viktigste journalisten i det norske jazzmiljøet. Hvorfor? Fordi han evner å beskrive den «vanskelige jazzmusikken» på folkelig vis. Uavhengig av om musikken går i dur eller moll; om det er frijazz eller musikk spilt etter et partitur. (Så skal jeg selvfølgelig ikke glemme idealistene Johan Hauknes og Jan Granlie i salt peanuts*, som per i dag er de eneste som virkelig holder koken.)
Pønkerne tok faktisk helt feil da de på starten av 80-tallet lagde buttons med påskriften «Jazz er feigt». Sannheten er jo at jazz er pønk så god som pønk noen gang kan bli!
Suveren bok.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
