Enda ei bok om andre verdenskrig? Ja, men ei helt annerledes bok om andre verdenskrig. Hvilken roman Roy Jacobsen har levert!
Jeg veit at denne anmeldelsen kommer i seineste laget, men «De uverdige» er for god til ikke å finnes i mitt arkiv over sterkt anbefalelsesverdige titler.
Vi følger en guttegjeng og deres foreldre, bosatt på Torshov, Oslo øst. Norge er okkupert, uten at kampen mot okkupantene kan sies å utgjøre noen hovedsak i guttas liv. Med et par unntak, er heller ikke foreldregenerasjonen aktive motstandsfolk.
Mot slutten av romanen siterer Jacobsen den gamle LO-sjefen Konrad Nordahl. Han mente rundt regna ti prosent av det norske folk deltok i motstandskampen; ti prosent var medløpere/kollaboratører/landssvikere; de resterende 80 prosent stilte seg likegyldig – «likeglad», som Nordahl skreiv i sine memoarer.
Sånn forholdt det seg også i arbeiderfamiliene på Torshov. Mens foreldra deres mer eller mindre ser gjennom fingrene med den lyssky virksomheten, driver gutta det ganske stort som tjuvradder. De stjeler det de kommer over; sykler og smykker - og de finner til og med veien inn i mer herskaplige villaer. Ikke akkurat Young Boys. Men dette er en helt annen tid, og kjeltringvirksomheten er noe langt mer enn guttestreker. Et maleri skal mot slutten av fortellinga få en sentral plass. Da har også en av hovedfigurene havna i fengsel, dømt for et mord han ikke aner hvorfor han begikk.
Handlinga foregår altså 20-30 år før «studentrevolusjonen», da arbeiderklassens barn fikk tilgang til såkalt høyere utdanning. Men opptil flere av denne gjengen fra Torshov har hodet på rett plass – ja, noen av dem kan faktisk kalles belest, og noen spiller sjakk.
Språket? Er glimrende. Skal man variere med Oslo øst-dialekt, må man holde tunga rett i munnen. Og dette kan Roy Jacobsen, hilsen en ekte østkantgutt.
Dette er en roman med sterke personligheter, uten at vi egentlig blir godt kjent med noen av dem. Mer enn en fortelling om enkeltpersoner, er «De uverdige» en fenomenalt godt fortalt miljøskildring. I så måte ikke helt ulikt innholdet i Lars Saabye Christensens oppvekstromaner, selv om handlinga foregår på forskjellige kanter av byen. Med ett feles møtepunkt – Nordpolen oppe på Sagene. Oslo er ikke større enn som så. Og kanskje er forskjellen på oslo øst og vest større i dag enn den var i åra etter krigen?
Jeg veit selvfølgelig ikke hva Roy Jacobsen tenker. Men er det mulig å ytre ønske om en roman med tittelen «Roar»?
Ta forresten en ekstra titt på coveret. Det sier i grunnen alt om hva denne boka handler om.
ROY JACOBSEN
De uverdige
Cappelen Damm
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.