Sto ledelsen i partiet bak mordet på Olof Palme?
Når undertittelen er «en konspirasjonsroman», er det kanskje ikke overraskende at dette handler om lyssky storpolitikk. Men Lena Anderssons blikk på Palme-mordet er mer ideologisk orientert enn mange av titlene som omhandler mordet på Sveriges statsminister.
For eksempel: Er sosialdemokratiet et skritt på vei til eller fra kommunismen? Hvordan henger dette i så fall sammen med Olof Palmes syn på Vestens forhold til Sovjetunionen? I en kort passasje bringes Arne Treholt inn i handlinga, under navnet Terje Fyrbåk. Jeg har aldri tenkt på det før, men dette er kanskje et tankekors:
Treholt og Palme – topper i det nordiske sosialdemokratiet - delte uomtvistelig mye tankegods rundt spørsmålet øst/vest. Kan det stemme at de ikke hadde kontakt? Treholt ble arrestert i 1984, Palme ble myrda i 1986. Dette er ikke en konspirasjonsteori, bare et betimelig spørsmål.
Litteraturen rundt Palme-mordet fyller snart like mange hyllemeter som Watergate-skandalen og Kennedy-mordet. Det er ikke det minste rart. En statsminister i fredelige Sverige – skutt og drept på åpen gate, midt i Stockholm sentrum, 28. februar 1986. Snart 40 år seinere er mordet uoppklart.
For to år siden mente politiet å ha identifisert morderen. Men siden Stig Engström, «Skandiamannen», var død, ble det satt stopp for videre etterforskning – vel å merke etterforsking i offentlig regi. «Palmerummet» eksisterer ikke mer. Men privat etterforsking lar seg ikke stoppe av et offentlig punktum. Vi har heldigvis en fri presse, liksom vi har nysgjerrige forfattere.
Den svenske forfatteren som vel sjøl mener å ha kommet nærmest å oppklare mordet, er Leif GW Persson. Ikke en gang den erfarne kriminologen og den glitrende forfatteren GW er i nærheten av å komme opp med et fellende bevis.
Det eneste alle som ytrer seg om saken synes å være enig om, er at politiets arbeid i de innledende fasene står til stryk – og det noe så alvorlig. Sjefen for «Palmegruppen», Hans Holmér, hadde ingen bakgrunn som etterforsker i drapssaker. Han rota det til fra start av, i kullsviertro på at den kurdiske motstandsbevegelsen PKK sto bak drapet. Siden ble det Sør-Afrika-sporet og Palestina-sporet og CIA-sporet. Og Säpo.
Mordet på den viktigste stemmen i skandinavisk utenrikspolitikk kunne rett og slett ikke være begått av en «ensom ulv». Men så ble rusmisbrukeren Christer Pettersson arrestert og dømt for mordet i Stockholm tingsrätt – før han ble frikjent i Svea hovrätt. Da viste kalenderen 2. november 1989. Tre og et halvt år etter de dødelige skuddene på Sveavägen sto politiet på bar bakke.
Nå ble «Säpo»-sporet mer og mer aktuelt. Ble Sveriges statsminister drept av «sine egne»? I det konspirative miljøet hører det med i bildet at Hans Holmér debuterte som krimforfatter med boka «Olof Palme är skjuten!» Prøv å lese tittelen baklengs: SÄPO!
Er det mulig, at det svenske sikkerhetspolitiet sto bak mordet? Jo lenger tida går etter mordet, jo mer åpnes det for nært sagt alle mulige «løsninger». Det er her Lena Andersson tar ordet. Var Olof Palmes «lefling» med Sovjetunionen av en slik art at han så fort som mulig burde avgå? Siden han ikke gjorde det frivillig; hvilke tiltak måtte treffes?
Ble drapet avtalt på et møte i Paris, der deler av ledelsen i Sveriges socialdemokratiska arbetarparti deltok? «Vi møtes denne helgen uten å være sikre på hva det skulle munne ut i. Vi er fortsatt ikke sikre på det.» Kom så alt ut av kontroll, mer eller mindre intendert?
Snakka ekteparet Palme med drapsmannen i forkant av mordet? Var Palme, uten livvakter, på vei til et konspiratorisk møte med «Sovjet-venner»? Sto den «dype staten» bak drapet?
Lena Andersson introduserer en 90 år gammel professor som har en nevø som skal ha sett alt sammen – mordet på nært hold. Men han kan ikke fortelle, fordi han da røper et ekteskapelig sidesprang.
«Nok en gang ble jeg grepet av vemmelse over å ha blitt dratt ned i dette svarte hullet av spekulasjoner», skriver Lena Andersson. Helt mot slutten lurer forfatteren på om dette i det hele tatt burde blitt ei bok? Kanskje er hun inne på noe.
«Koryfeene» er tidvis underholdende lesning, selv om den aldri blir veldig god. Sikkert er det imidlertid, at Palmes morder ikke blir identifisert. Sånn sett faller den inn i folden av «vidløftige tanker omkring mordet på Olof Palme.»
LENA ANDERSSON
Koryfeene – en konspirasjonsroman
Gyldendal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.