Hvor god er hun, Katrine Engberg?
Katrine Engberg skriver godt, og er sterkt å anbefale. Vel å merke, hvis du er på jakt etter krim som ikke røsker opp i annet enn nysgjerrigheten som pirres av en ganske så tradisjonell krimgåte.
De fem bøkene som inngår i Engbergs såkalte «Københavner-serie» er solgt i millionopplag. (I norsk oversettelse: «Krokodillevokteren» 2020, «Blodmåne» 2020, «Glassvinge» 2019, «Vådeskudd» 2021, «Isola» 2021). Jeg har dessverre ikke lest noen av dem, men har en viss anelse om at de ligner ganske mye på årets bok.
Danske Katrine Engberg befinner seg i samme krimtradisjon som sin svenske kollega Kristina Ohlsson. Handlinga er ikke alt for komplisert, og forfatteren legger vekt på personskildringene. I så måte lykkes Engberg.
Litt mange mennesker involvert, kanskje – men du syns liksom at du får godt tak på Liv Jensen underveis. Hun har sagt opp stillinga si i Aalborg-politiet, men ønsker seg tilbake til et «organisert arbeidsforhold», helst i drapsavsnittet, og helst i København. I jakt på ny stilling, må hun ta til takke med tilværelse som privatetterforsker.
Turen går til Rødovre, der hun får husly hos gamle kjente. Av sin tidligere sjef Petter Bohm, tilbys hun en cold case-jobb. Kulturjournalisten Gert Linde ble drept for tre år siden. Liv blir satt på saken, i en stilling midt mellom «privatetterforsker» og «offentlig politi».
Du syns kanskje du har lest noe lignende ved en eller flere tidligere anledninger? Ja, men Engberg skriver godt, fengslende og troverdig.
Vi skal til kysten av Jylland. Et omstridt feriesenter, en nasjonalpark, miljøaktivister som vil beskytte kysten. Passelig politisk korrekt, men aldri beklemmende over streken. Men hvorfor har broder Daniel begått selvmord i cella, etter å ha skrevet et dikt på hebraisk på celleveggen? Og hvorfor mangler én av dagbøkene den drepte kulturjournalisten har etterlatt seg?
«Det brennende bladet» er første akt i en planlagt serie med Liv Jensen i hovedrollen. Opptakten er interessant nok til å fatte interesse for fortsettelsen. Men vit at du har med lødig krimlitteratur å gjøre.
Ingen store politiske kontroverser, svært lite gørr og blod. Om jeg hadde skrevet dette før påska, ville jeg anbefalt deg å ta den med i hytteveggen, der du skal hygge deg med relativt lettlest og ikke alt for blodig krim.
Mange av oss trenger denne typen litteratur, selv om den ikke akkurat holder Anne Holt-kvalitet.
KATRINE ENGBERG
Det brennende bladet
Bonnier
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
