Flat og lite engasjerende krim
Grått, grått og atter grått. Suksessen Jørn Lier Horst og Thomas Enger opplever er for meg smått ubegripelig.
Plotet er for så vidt greit utarbeida. Alexander Blix har slutta i politiet, men blir blanda inn i gamle saker idet han blir oppringt av en kar som mener å ha opptil flere drap å tilstå – i saker Blix jobba med som polititjenestemann. Altså må han sette seg i sving, delvis motarbeida av tidligere kolleger.
Du syns kanskje du har lest noe lignende før?
Omtrent det samme skjer med Emma Ramm. Hun har egentlig slutta som journalist, men de gravejournalistiske genene får bein å gå på da hun får innsyn i en drapssak uten at noe lik er funnet.
Du syns kanskje du har lest noe lignende før?
I «Offer» fortelles en kriminalhistorie helt på det jevne. Overraskelsene står ikke akkurat i kø, men smått innvikla sammenhenger mellom de to sakene er nok til å holde en viss interesse oppe i godt og vel 400 sider.
Forfatternes problem er at de skriver så ekstremt på det jevne. Her fins ingen saft i språket. Et par eksempler:
«Men da de skiltes, kunne Emma se at det var tårer i øynene hennes.»
«Emma kjente det fylle seg opp i øynene.»
Flatere er det knapt mulig å gjøre det. Hvis dette var en eksamensstil på videregående og jeg var sensor, ville jeg ha skrevet «skriv om» i margen. Forfatterne har også en sterkt overdreven hang til å bruke tre prikker … i tide og utide. Veldig irriterende.
Hva du enn måtte forvente av denne boka, bør du fortest mulig legge bort tanken på å bli servert litteratur av noen særlig verdi.
Men holder det til reint tidsfordriv? For svært mange gjør det åpenbart det.
JØRN LIER HORST/THOMAS ENGER
Offer
Bonnier
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
