Arild Rønsen

Livet er den tiden det tar å dø

Det handler om svik og (forsøk på) forsoning – og ikke minst om soning. Hvor lang tid tar det å løpe fra et svik, og er det i det hele tatt mulig?

Den som anmelder bøker, bør helst være i stand til å lese fort. Ikke sånn at du skal skumlese, på ingen måte. Bare at sidene forsvinner i rimelig høyt tempo, for det er jo ønskelig at anmeldelsen kommer så tett opp til utgivelse som mulig.

Da jeg (altfor seint) oppdaga at Lars Saabye Christensen var klar med en ny roman, kontakta jeg forlaget med spørsmål om når boka kommer? «I morgen! Her har du en pdf!»

Smått bekymra åpna jeg dokumentet. Der fant jeg «Vrakeren» - 690 sider. Tanken på anmeldelse på utgivelsesdagen ble raskt forkasta – og i ettertid er jeg glad for at jeg fikk denne romanen i hende for seint til å være brennaktuell.

«Vrakeren» handler om eksistensielle spørsmål. For hva er en vraker? Han som i sin tid satt på Banan-Matthiessens ankomstlager og hadde til oppgave å vrake dårlige bananer. En av hovedpersonene i romanen – det er opptil flere av dem – hadde sommerjobb hos Banan-Matthiessen. Men stillinga som vraker hang høyt, høyere, høyest. Mest handler fortellinga om Banan-Matthiessen kanskje om faren til Jørgen Ribe.

Hvem er Jørgen Ribe? Han vokste opp i Gabels gate 19 på vestkanten i Oslo omtrent da The Beatles slo gjennom. Du syns du kjenner deg igjen i Saabye Christensens litteratur; om å skrive den samme boka om og om igjen? Han gjør det, denne gangen har han til overmål flytta sitt geografiske sentrum til den gården han sjøl vokste opp i. Samtidig gjør han det ikke; han skriver altså ikke samme bok om og om igjen. Han har skapt sitt eget univers, historier som lever sitt liv én generasjon etter at Johan Borgens Lillelord løp rundt i de samme gatene.

Om Lars Saabye Christensen ikke skriver samme boka om og om igjen, skriver han kanskje om seg sjøl om og om igjen? Vanskelig å si, selv om det er lett å svare ja på spørsmålet. Jørgen Ribe blir forfatter, og debuterer med kritiker- og publikumsfavoritten «Pøbler» i 1983. Saabye Christensens gjennombruddsroman «Beatles» kom i 1984.

Handlinga starter i Paris, der forfatteren blir putta i fengsel for diverse lyssky virksomhet. Vi skal gjennom mye sjukdom og tristesse underveis, der det meste foregår på vestkanten i Oslo. I kjellerboden i Gabels gate 19, på gymnaset, ikke minst i Frognerbadet.

Hvor går grensa mellom å ha ansvar for ei seks år gammel jentes død og livredninga av en unggutt som sannsynligvis blei dytta ut fra tier’n? Hvem hadde ansvaret for at Carl hengte seg i kjellerboden?

I visse partier er denne romanen like spennende som en god krim. Det er derfor Gud er detaljen. Du blir ikke kvitt ham. Som et slags skuddermudder, kanskje.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.