Rystende om norsk serieovergriper
«Den gangen tenkte jeg ikke ordet voldtekt, jeg var for ung og uvitende. Men det var det det var. Otto eide meg.»
Anne-Britt Harsem har skrevet en bok du umulig kan legge fra deg uberørt. Sex og vold, barn som offer. Det viser seg at det handler om en serieovergriper. Men Otto er dessverre ekte nok. Han omtales med fiktivt navn, mens fortelleren Stine bruker sitt eget. Et par politietterforskere nevnes også ved sine korrekte navn. Ellers er det oppdikta navn. Virkelighet og tilsløring. Litt som i «Makta».
Hvis du syns det ble mange punktum og få komma i dette avsnittet, er det gjort med hensikt. Det er sånn Anne-Britt Harsem skriver.
Fortellinga kan minne om Ida Halvorsens selvbiografi «Hard asfalt» fra 1982 – filma fire år seinere. Stine vokser opp i en familie av uføre og ressurssvake; blir mobba på skolen; høyt og stadig stigende fravær; barnevernet; raserianfall; selvskading; mammas sovetabletter. Det var som oftest alt mamma hadde å gi til trøst, en sovetablett.
Så går alt feil: «Jeg var tolv år gammel, han trettisju. Alt er min skyld.» En usedvanlig dårlig chat-side på nettet. Etter hvert hadde Stine én venn – telefonen.
Stine kom seg etter hvert på beina. Tok en bachelor i barnevern og et årsstudium i miljøterapi. I dag er hun ferdig utdanna barnevernspedagog.
Happy ending? På et vis, ja. Hennes historie blir ikke mindre rystende av det. Og det hele avsluttes ikke med noen slags feiring. Dette er bare trist.
Stine tok i sin tid på seg all skylda. Men pilen peker en helt annen vei. Du må gå kurs for å få lappen. Foreldre kan alle bli.
ANNE-BRITT HARSEM
Jakten på en serieovergriper
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
