Uforløst fra Chris Tvedt
Hvem er morderen? Og hvor mange skal drepes før det opprinnelige mordet oppklares? Svaret er forsiktig uttrykt oppsiktsvekkende. Det holder likevel ikke helt inn for Chris Tvedt.
«På ære og samvittighet» er Tvedts tiende roman med advokaten Mikael Brenne i hovedrollen. Dette er dessverre første gang jeg møter ham, men sånn er det med krimserier. Forfatteren tar ganske sikkert heller ikke høyde for at alle som leser «På ære og samvittighet» skal ha lest de ni foregående bøkene, inkludert den han fikk Rivertonprisen for – «Dødens sirkel» i 2010. I så fall skulle vi alle, lesere som kritikere, fått litt av et bokberg å forholde oss til!
Det meste handler om et drap som ble begått for 15 år siden. Om å slå i hjel et menneske med tung stein. Gang etter gang. Vi forskånes i all hovedsak for selve drapshandlinga, men skjønner at mordet hjemsøker drapsmannen så lang tid i ettertid. Minnene kommer antageligvis aldri til å forsvinne, selv om han aldri har vært i søkelyset som drapsmann.
Fortellinga åpner med at ei bikkje blir påkjørt, og derfra går det unna i hundre kilometer i timen. Vi får innblikk i et miljø av advokater og politifolk – og ja, det er kort og godt fengende og spennende. Men så glipper det.
Det blir for mange løse tråder, selv om de fleste etter hvert samles. Underveis blir det litt for mange navn å forholde seg til, og forbindelsen de involverte i mellom synes søkt. Hva får advokatens halvbror og en kreftdøende innsatt til å sette en kvart million på spill?
Utkanten av persongalleriet forblir uinteressante og ubetydelige kulisser. Mot slutten ser det stygt ut for Mikael Brenne – men hvem veit, om han vil dukke opp påny?
Dette er helt OK tidsfordriv. Velskrevet - men ikke mer enn som så.
CHRIS TVEDT
På ære og samvittighet
Gyldendal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
