Dette er kanskje i bunn og grunn et langt intervju. Énkilde-journalistikk i langform. Men det er godt skrudd sammen.
Du har kanskje lest omtaler av denne boka i tabloidene, og fått inntrykk av at dette er historia om fyll og utroskap? Boka er mye mer. Blant annet har Bjarne Brøndbo dette å si om musikkanmeldere:
«Og så er det trender, og hva som er in akkurat da, og kanskje dagsform og humør spiller inn?»
Brøndbo har rett. Av alle sjangre i journalistikken, er anmelder-journalistikken den uten sammenligning mest subjektive. Objektivitet i denne bransjen er klin umulig. En «objektiv» plateanmeldelse ville sett sånn ut:
«Dette er elektrisk basert musikk. Bandet har fem medlemmer; trommer, bass, gitar, keyboard og vokal. Tekstene er på engelsk.»
Men dét ville jo ikke vært musikkjournalistikk, for anmelderiet handler i stor grad om smak. Som Brøndbo sier: «Musikk er egentlig som å diskutere om du liker lapskaus eller ikke. Noen liker lapskaus og så er det noen som ikke liker lapskaus.»
Nettopp. Og det har sannelig vært mye lapskaus i omtalene av D.D.E.s musikk. Var det bare «bygdemusikk»? Var det folkelig å synge om rompa mi, eller var det reinspikka Harry? Var D.D.E. et sånn middels bra danseband? Eller tolka de det breie folket slik det breie folket ville at de skulle tolkes? Og av den grunn ble super-populære? De solgte 250.000 av «Det går likar no»!
Sannheten er vel at D.D.E. traff tidsånden, den som ikke var rådende i Akersgata. Og ingen kan i fullt alvor mene at Frode Viken (19565-2018), ofte i samarbeid med tekstforfatteren Idar Lind, ikke lagde evigvarende god pop-musikk.
Som pønk-spesialisten i PULS-redaksjonen på 90-tallet en gang sa: - Jeg liker det ikke, men til og med jeg forstår at «Vinsjan på kaia» er en fin sang.
D.D.E. ble etter hvert en millionbutikk, på ordentlig – selv om de før ting ble ordentlig kunne levere million-hyra i kontanter i banken! Så ble de selvfølgelig lurt av bakmenn i bransjen. Gi meg ett band som i fødselen ikke har inngått kjipe kontrakter.
I D.D.E.s tilfelle endte det i rettssalen, der låtskriver Frode Viken ble dømt til å betale platemogul Audun Tylden 660.000. Og det var kanskje noe som skurra, da «Det går likar no» ifølge Brøndbo genererte 24 millioner – og D.D.E. satt igjen med 4,6 millioner?
Politikeren Bjarne Brøndbo er det mangt og meget å si om. Da Jens Stoltenberg regjerte Norge midt på 00-tallet, ble D.D. E. nærmest husband for Arbeiderpartiet. Men i 2010 dukka Brøndbo opp som toastmaster på landsmøtet til Fremskrittspartiet! Og i 2017 meldte han seg inn i Høyre!
Kanskje er han prototypen på en såkalt lillavelger, som vingler mellom Arbeiderpartiet og Høyre? Neste år kan han i så fall med god samvittighet stemme på hvem han vil av de to, for parolen er jo helt lik: «Stå opp om morran! Kom deg i arbe!»
Det har vært mye fyll og utroskap. Bjarne har levd rock’n’roll-livet, uten å spille i et rockeband. Hallgeir Opedal har vært «embedded» i sju måneder, og kommet tett inn på livet til en kar som innrømmer at han ofte handler i affekt. Som da han sa opp abonnementet på Namdalsavisa, fordi de hadde gjengitt en dårlig anmeldelse i Nordlys!
Har han vært en drittsekk i familielivet med Lise som har gitt dem tre sønner? I perioder har han i hvert fall helt udiskutabelt vært fraværende. Og de få gangene han stakk innom, var det ingen tvil om hvem som skulle ha makta. Lise: «Bjarnes lover trumfet alt. På mange måter ble han et forstyrrende element i livet vårt.»
På et tidspunkt ville Bjarne Brøndbo avslutte forholdet til sin biograf. Heldigvis ombestemte han seg. For Opedal har skrevet en frodig og høyst lesverdig bok om en av landets største popstjerner.
HALLGEIR OPEDAL
Rai Rai - og det ble liv
Gyldendal
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.