Dette er hårreisende morsomt. Fiction, på fullt alvor. Så langt unna virkeligheten som det vel er mulig å komme. Men det blir spennende som fy, når det skal bygges hotell rett ved en riksvei og når verdens største berg-og-dal bane skal anlegges midt inne i Kongeriket - i en verden som strengt tatt ikke er annet enn en bensinstasjon med landlig og spredt bebygd omegn. Her kan alt skje. Og alt skjer.
Midt mellom slaga i perpetuum mobile-fortellingene om Harry Hole, begir Jo Nesbø seg inn i the middle of nowhere. Et sted i Norge, som det vel heter - inn i Karin Fossum-land.
Når jeg skriver “som det vel heter”, er uttrykket ikke tilfeldig valgt. Jo Nesbø er en mester i sånne små, språklige grep. Han finner et uttrykk som - “som de sier”. Det er sånt man gjerne sier når man skal si at, ja - det er sånt man gjerne sier. Nesbø behersker denne kunsten til fulle, som de vel sier.
“Kongeriket” kom ut i 2020, oppfølgeren “Kongen av Os” i år, 2024.Jeg vil tro det er helt umulig å få noe fornuftig ut av “Kongen av Os” uten at du først har lest “Kongeriket”.
Jeg-personen Roy er en mildt sagt splitta personlighet. Han er litt “bygdetulling” - men den slags folk liker vel ikke Wilco, Jayhawkes, The White Stripes og Lou Reed?
Nesbø får figuren til å henge på greip etter hvert, men det er et stykke å gå fra en middle of the road noksagt til en velartikulert, utspekulert, språkmektig og beregnende bilmekaniker.
Roy har en yngre bror, Carl - som misbrukes seksuelt av deres far. Det var vel bare rettferdig at faren ble sendt utfor stupet? Og var ikke kjæresten til Carl en kjip lykkegjeger? Som attpåtil var i ferd med å få barn med kjærestens bror?
Skal verdens største berg-og-dalbane bygges på Os?! Hvor skal riksveien gå? Og hva skjer med salget av pølser og angrepiller (under disken, som kondomene) på den lokale bensinstasjonen?
Brødrene Roy og Carl vil bygge et luftslott i Os. Et spa-hotell. På et tidspunkt ser det ut til at de faktisk kan få det til - med god hjelp av sjefene i det lokale fotballaget og selveste banksjefen. Så går det ikke akkurat som forventa. Tvert imot; alt går til helvete. Helt til …
Det er vanskelig å telle antall mord, svik og utroskaps-ligg som fins i denne fortellinga. Korrupsjonen og den økonomiske kriminaliteten er intrikat beskrevet, og som vanlig med Jo Nesbø ligger overraskelsene tett som hagl, som det heter. Verken det lokale politiet, bankvesenet eller helsevesenet kommer spesielt godt ut av det.
Men dette er også fortellinger for deg som er på jakt etter romaner fylt av action. Et par eksempler:
“Kurt måtte ha glemt det eldste trikset i boka, springskallen. Jeg kjente noe gi etter og hørte det knase i nesebein, akkurat som med Fuhr. Kurt mista balansen, sklei i pisset og gikk i gølvet. Det lød et ekkelt dunk da bakhuet traff steinflisene.”
“Så stakk jeg bladet inn og dro kniven mot høyre mens jeg passa på å opprettholde presset og å holde knivbladet plant. Blodet rant. Til jeg kom til hovedpulsåra og det begynte å sprute. Tre støt som plaska i gølvet.”
Handler dette virkelig egentlig om dypt tragiske hendelser i ei lita bygd midt i Norge? Om arv, rikdom og elskov? Eller har forfatteren denne gangen funnet en liten stikkvei der han rett og slett kan boltre seg i fri fantasi, bare for å ha det gøy? Jeg tror Jo Nesbø flirte godt for seg sjøl da han lukka PCen og satte sluttstrek for denne røverhistoria.
“Kongeriket” og “Kongen av Os” er en western-film som utspiller seg et sted midt mellom Oslo og Trondheim - in the middle of nowhere. Alle er til stede. Sheriffen, barkeeperen, fengselsbetjenten, horene og elskerinnene. I sentrum for det hele - the owtlaw. Som til slutt - rett før ”The End” - rider inn i solnedgangen med sin utvalgte. The Winner takes it all.
Blir dette til en helaftens spillefilm? Ja. Vill West i Os!
JO NESBØ
Kongeriket
Kongen av Os
Aschehoug
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.