Skjermdump, NRK. |
Stutum er borte. Mange vil mene vi hadde trengt ham mer enn noen gang nå, når Sylvi Listhaug svever opp mot 30 prosent på gallupen. For ingen dreiv mer treffsikkert gjøn med Fremskrittspartiet enn Bjørn Sand i Stutums skikkelse.
Jeg skreiv en god del om Stutum den dagen hans faste kompanjong Totto Osvold gikk bort. Tospannet Osvold/Stutum hadde alt, ikke minst en fabelaktig timing. Det gikk aldri på halv tolv når Stutum slo nummeret til Totto Osvold i «krinken».
Bjørn Sands mangeårige samarbeidspartner Andreas Diesen syns det er trist at Sand først og fremst vil huskes som figuren Stutum. Han stelte jo med så mye annet, som regissør og ikke minst som revyforfatter. Jeg tillater meg likevel å være uenig med Diesen.
Når du får hele Norge til å stoppe opp når du er på radio, må du nesten bli anerkjent for akkurat den jobben. La meg dra en sammenligning. Paul McCartney har virkelig utretta mye som solo-artist, men det er jo ingen tvil om at han først og fremst vil huskes for samarbeidet med John Lennon i The Beatles.
Jeg er heldig nok til å ha ledd mye i mitt liv; når det kommer til folkehelsa skal man ikke kimse av en god latter. Jeg syns mesteparten av dagens stand up-miljø har en vei å gå, for å si det forsiktig. Jeg har ikke hørt noen av dem komme i nærheten av Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen Jr. og Stutum.
Jeg hører den dag i dag faktisk ganske ofte på Stutum. En gråværsdag blir til himmelblått solskinn når du kobler opp lyden av «Stutums verste!».
Bjørn Sands raljering over Fremskrittspartiet og alt dets vesen, og «havrenakkene i regjeringa, som bare forstår én ting - stenhård tale» er i helt egen klasse. Stutum er reinspikka politikk, pakka inn i uimotståelig god og intelligent humor.
Jeg hadde planlagt Netflix i kveld, men det blir ikke noe av. Her blir det «Stutums verste!» for alle penga.
Tusen takk, maestro Sand!
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.