Hvis du syns det er litt rart å lese en over ett år gammel roman på morgenkvisten 2. juledag, så er du nok ikke aleine om det. Men sånn er det noen ganger; bøker du gjerne skulle ha lest blir liggende. Før de liksom dukker opp, som troll i eske.
Tron Jensen hadde før denne boka begått seks romaner. Han beskriver seg sjøl som en kritiker-ignorert forfatter, og det har han vel rett i. I kritikernes øyne – de som fant det for godt å lese denne boka - traff han vel ikke blink denne gangen heller.
Grunnen til at jeg, ganske tilfeldig, må jeg innrømme, kasta mine øyne på denne boka 26. desember 2024 er at jeg må betraktes som relativt hekta på Palmemordet. Jeg husker natta da nyheten om drapet kom omtrent som det var i går, selv om jeg kom hjem fra en ganske så livlig kveld på Club 7. Besøker jeg Stockholm, går jeg alltid til mordplassen. Jeg kjenner Sveavegen, David Bagares gate, Tunnelgatan, trappene opp mot Brunkebergsåsen som min egen bukselomme.
Hvorfor denne vanvittige interessen for et mord som ser ut til aldri å bli oppklart? Først og fremst fordi det handler om drapet på den i mine øyne mest betydningsfulle politikeren Skandinavia har fostra i moderne tid. Overklassegutten Olof, mannen som brukte hele sitt politiske virke til å svike sin egen klasse. En klasseforræder, i ordets rette forstand. I Palmes tilfelle, en hedersbetegnelse.
Tron Jensen bygger sin roman rundt en samtale med Lundin, en virkelig person fra Palme-etterforskninga; han fins i dokumenthaugen. De møtes på Kreta. To voksne herrer i konversasjon, ved badebassenget eller rundt et cafébord. Lundin forteller, forfatteren lytter.
Lundin mener å vite sikkert at morderen heter Stig Engström, «Skandiamannen». For Lundin var faktisk til stede, han så mordet. Han er like sikker som politiet var, da de stempla Engström som drapsmann under en pressekonferanse høsten 2021.
Bedre gikk det ikke da Netflix skulle løse mordgåten.
Tron Jensen er innom de fleste mer og mindre konspiratoriske teoriene. Etterforskningsleder Hans Holmér kjørte seg fast i «kurdersporet», før «Sør-Afrika-sporet» ble heitest. For en statsmann som Olof Palme kunne da umulig ha blitt tatt av dage av en «ensam galning»? Som den rusavhengige Christer Petterson?
Nær sagt det eneste som er sikkert i denne saken er et Stockholmspolitiet, leda av den uerfarne «cowboyen» Hans Holmér, rota seg inn i et villnis av forutinntatte meninger de aldri kom seg ut av.
Var Lisbet Palme direkte involvert? Hadde hun planlagt mordet sammen med høyre-ekstreme grupper i politiet? Var attentatet en hevn for at Olof Palme og hans utenriksminister skulle ha besøkt bordell i Stockholm?!
Kan man være helt sikre på akkurat når mordet fant sted? Opptil flere av de tilstedeværende hadde jo klokker som ikke tikka i takt. Hvordan kunne en politibil bruke fire minutter på en strekning som ikke kunne ta mer enn to minutter? Hvorfor kom ambulansen så seint?
Og Engström, jobba ikke han på Skandia? Et firma som ble grunnlagt av en velholden mann som i etterkrigstida viste seg å være aktiv i de hemmelige svenske Stay Behind-gruppene?
Når det handler om Palmemordet, snakker vi virkelig ikke om én konspirasjonsteori.
Har Tron Jensen lykkes i å skrive en roman om disse hendelsene? Sånn passelig, vil jeg si. Men så er da heller ikke oppgaven enkel. Ingen veit hvor mange millioner kroner som er lagt ned i etterforskninga. Ingen veit hvor mange journalister og kriminalreportere som har jobba med saken. Ingen veit hvor mange «privatetterforskere» av typen Lundin som har brukt dager og netter og uker og måneder.
Jeg fester fortsatt mest lit til Ingemar Krusell. Etter flere år i «Palmerummet» hoppa han av, og skreiv etter hvert bok. I 1998 kom «Palmemordets nakna fakta» (Fischer & Co) der den erfarne politietterforskeren konkluderer kort, men temmelig skråsikkert:
Enten var det Christer Pettersson som drepte Olof Palme, eller så var det en som var prikk lik Christer Pettersson som utførte dåden. Og det er utenkelig. Krusell setter ikke to streker under svaret, men han virker trygg i sin sak.
Fordi han fulgte boka. Tilbake til åstedet. Blodspor. Patronhylser. Fluktrute. Gjerningsmannsprofil.
Christer Pettersson.
TRON JENSEN
Lundin
Oktober
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.