Nærbilde av krigsminister Jens Stoltenberg

Det har blitt en klisjé vi etter hvert syns det er litt kleint å bruke, men det er helt sant: Vi lever i urolige tider. Nå er det alvor. Hvem kunne tenkt seg for bare noen måneder siden at USA – «vår viktigste allierte» - skulle true med å annektere dansk territorium! Om nødvendig gjennom militær okkupasjon!

Denne filmen handler om en periode da verden, sett var europeisk side, trass i krigsutbruddet, var mer «normal». Trump 2017-21 bød nok på utfordringer. Men i det store og hele var likevel ting på plass. Små uenigheter kan alltid takles, og det var fortsatt lov å tenke på «et samla Vesten».

I dag, lenge etter at denne filmen ble laget, kan vi med sikkerhet fastslå at Trump 1.0 er noe ganske annet enn Trump 2.0. Generalsekretær Stoltenberg var kjent for å «stå på god fot» med Donald Trump – «he’s my biggest fan», som presidenten sa. Generalsekretæren ville kanskje i sitt svar sagt med vår daværende statsminister – «jeg ville nok ikke valgt akkurat de ordene».

Helt sikkert er det, at dagens generalsekretær Mark Rutte ser ut til å måtte gå opp en langt mer trøblete vei, om han også skal bli betrakta som «my biggest fan».

Regissør Tommy Gulliksen er etter hvert en usedvanlig erfaren dokumentarist. Etter i mange år å ha jobba med «Dokument 2» i TV 2, har han høsta priser for en trippeldokumentar om Utøya og 22. juli; seks statsminister-portrett i serien «Da vi styrte landet»; han har blitt kasta på glattcelle av Stockholm-politiet etter et samarbeid med rapperen Ken Ring; han har gjentatte besøk i Nord-Korea bak seg, sammen med kunstneren Morten Traavik. I 2017 dokumenterte han historias aller første rockekonsert i hovedstaden Pyongyang, med det slovenske industrimetal-bandet Laibach - av alle mulige og umulige band.

I tidsrommet januar 2023 til november 2024 fulgte Gulliksen den (stadig) avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg tett. «Embedded», som det heter på militært. Og ja, vi kommer nært på the secretary general, først og fremst billedmessig. Det er fornøyelig, noen vil si reint komisk, å se Stoltenberg sitte aleine å spise sin frokost i et lokale like stort som en middels stor restaurant.

Det er også interessant å se hvordan det slipes på ord, uttrykk og setninger når den innerste krets formulerer generalsekretærens taler. Her skal man virkelig unngå «jeg ville nok ikke brukt akkurat de ordene»!

«Stoltenberg – Facing War» gir et godt innblikk i diplomatiets hverdag, og dette skal han ha – i sine ti år som generalsekretær har vår nåværende finansminister bak seg et antall arbeidstimer som ikke hører hjemme i den norske arbeidslivsmodellen. En pliktoppfyllende mann som har ofra mye i et liv som «på privaten» for de fleste av oss vil oppfattes som et marerittaktig fengsel. Ikke ett skritt uten livvakt – i ti år!

Du får ingenting, hvis du er ute etter feite politiske avsløringer. Men filmen er severdig, så absolutt. Et slags utvida «Dagsnytt 18» uten Sigrid Sollund og Espen Aas.

Hvordan vil Jens Stoltenbergs ettermæle som Natos generalsekretær bli? Alt avhenger av utfallet av Ukraina-krigen. Var det riktig å følge generalsekretærens ordre: Ammunisjon, mer ammunisjon!

Röyksopp har laget et delikat soundtrack, og lurer du kanskje på hvilken filmkarakter generalsekretæren kunne kjenne seg igjen i? Tony Sopranos!

Det tør han egentlig ikke å si. Kanskje fordi virkeligheten i skremmende tempo er i ferd med å ligne mafiatilstander?

Stoltenberg – Facing War
Regi: Tommy Gulliksen
Manus: Tommy Gulliksen og Anne Marte Blindheim
(På kino fra 4. april)