Topp, sosialrealistisk krim

Menneskehandel og grov kvinnemishandling. Bakteppet er etter hvert ikke ukjent i kriminallitteraturen. Ikke mange forfattere får det til. Terje Bjøranger er en av dem som lykkes.

Terje Bjøranger har skrevet kriminalromaner i et drøyt tiår. Dette er likevel mitt første møte med forfatteren. Bjøranger jobber til daglig som politiadvokat i Kripos, og har i en årrekke vært involvert i arbeidet med æresrelatert kriminalitet. Tvangsekteskap, æresdrap, trusler og vold.

Jeg røper vel ikke for mye når jeg skriver at denne fortellinga har en slags lykkelig slutt. Men på vei mot side 380 er det på ingen måte liv i lykkelig harmoni som skildres. Det handler om jenter som tvinges inn i slaveri; Nazdar er sjanseløse i kamp familieklanen som på ingen måte kan godta at hun vil «konvertere» til et vestlig levesett.

Trikset med å la en av de mannlige ofrene for voldskulturen være et tidligere fosterbarn hos vår helt, politimannen Charlie Robertsen, er særdeles vellykka. Vold avler vold. Men noen ganger er vold både nødvendig og rettferdig?

Handlinga foregår i Norge – Sverige – Irak – tur retur. I dybden handler alt sammen om kulturkollisjon. Er politikerne for feige til virkelig å ta tak? I frykt for å støte fra seg etter hvert betydelige velgergrupper? Fordi «det såkalte hjelpeapparatet er redd for å krenke andre kulturer. Vi ofrer gladelig disse menneskene for å bevare husfreden i landet, og for å fremstå som tolerante. Vi er tolerante mot vold så lenge den kalles kultur.»

Krim for spenningas skyld er vel og bra. Terje Bjøranger evner å ta den gode krimfortellinga og den høye spenningsfaktoren et hakk opp på stigen for vesentlig litteratur. Sosialrealistisk krim. Viktig politisk litteratur.

TERJE BJØRANGER
Den ingen ser
Cappelen Damm