Smått trivielt, men likevel hektende

Dette var da ytterst trivielt, tenkte jeg – og hadde både tekst og handling i tankene. Dette inntrykket forandra seg heldigvis raskt.

Den tidligere politibetjenten Ingrid Wolt livnærer seg ved å rydde og vaske på et hotell. Hun er ex-politibetjent fordi hun for noen år siden kom til å skyte en kollega i en krangel. Kjell var hennes daværende partner både på privaten og i yrkeslivet, og ble kvesta for livet i det ene beinet.

Etter endt soning oppretter Ingrid Siljans etterforskningsbyrå, et firma som har ligget brakk en stund før det nå igjen kommer til nytte. Fru Wolt gjenoppstår som privatetterforsker, en tittel hun syns er hakket for pretensiøs til at hun føler seg vel med den.

Konflikten med mannen hun skada, Kjell, ligger som bakteppe under hele fortellinga. Mot slutten bærer de begge våpen – han for å drepe, hun for å forsvare seg.

Men egentlig handler dette om Lena. Hun blir funnet hengt, og politiet konkluderer raskt med selvmord. Ingrid Wolt kontaktes av Lenas foreldre, som på ingen måte kan finne noen naturlig forklaring på hvorfor datteren skulle velge å ta sitt eget liv.

Ingrid skjønner raskt at det er noe som ikke stemmer, men oppdager at Lena har begitt seg inn i et forhold med en svindler som har lovt henne gull og grønne skoger. I løpet av noen få måneder har han greid å tømme kontoen hennes.

En god nok årsak til å begå selvmord? Svaret på gåten viser seg å ligge på høyst uventa hold.

Hvis du også syns dette virker trivielt og «dette har vi da virkelig lest om før, eller hva»? Så har du på sett og vis rett. «Problemet» er at historia er usedvanlig godt fortalt; det er driv i fortellinga, og den er lettlest, delt i kapitler på mellom 1 og 3 sider. Og som så ofte i disse politikrim’ene; fortsettelse følger.

«Kjæreste Lena» er ingen tungvekter i krimlitteraturen, men den egner seg ypperlig for et par dager på stranda eller i hytteveggen. Ninni Schuman har mye til felles med krimkollega Kristina Ohlsson.

NINNI SCHUMAN
Kjæreste Lena
Bonnier