Karin Fossums metode

Med 36 års mellomrom knyttes trådene mellom (minst) to drap. Underveis er Karin Fossum som vanlig en mester til å legge ut snubletråder.

Jeg kjenner ingen annen forfatter med lignende evne til å trekke meg inn i fortellinga fra første stund. Hun har meg i sin hule hånd. Du har sikkert vært på en konsert der du føler deg bergtatt, der vokalisten knapt behøver å åpne munnen før du skjønner at du står i møte med en kunstner som har stålkontroll. Sånn har jeg det med Karin Fossum.

Nancy er ti år gammel. Mamma og pappa er i skauen for å plukke tyttebær, og smått handikappa blir hun etterlatt på et pledd i veikanten. Nancy slipper unna et overgrep fordi hun tisser på seg. Noe griseri. Kort tid etter kjører en bil forbi i høy fart.

Hendelsen fant sted si 1987. Et barn forsvant, og på kronglete men logisk vis tas saken opp i 2023. Politietterforsker Eddie Feber henter fram dokumenter som ligger igjen etter salige Konrad Sejer.

Feber spiller likevel aldri noen hovedrolle. De interessante personene bor på Nancys eiendom, Store Gaupen gård – som ligger hvor? Et øde sted ikke langt fra sivilisasjonen; Feber har sitt virke i et politidistrikt med mange hundre ansatte.

På gården inntreffer hendelser og episoder som nødvendigvis ikke har sammenheng, men som likevel på et vis kommer til å danne et mønster. Forpakteren gjennom en årrekke skylder tre millioner i skatt, og tar sitt eget liv.

Et nytt ektepar tar over rollen som forpaktere. De får en baby som viser tegn på funksjonshemming. I det hele tatt – Nancy omgis av «rare» omstendigheter. Et avisintervju med Feber om det 36 år gamle forsvinningsnummeret gir saken nytt liv.

Et egyptisk ektepar med en fire år gammel sønn flytter også inn på gården. Winnie, Nader og Amadou. Den lekre dama Winnie viser seg å være voldelig, både mot ektemann og sønn. På vei til et opphold i Egypt forsvinner hun sammen med sin sønn. Samtidig begynner Feber å nøste opp i familieforholda til jenta som forsvant i 1987.

I bunn og grunn dreier det seg altså om drap og mishandling, men Karin Fossums metode er fri for inngående skildringer av vold. Mest av alt handler det om å skape en uhyggestemning.

Vi blir aldri veldig godt kjent med noen i persongalleriet - ikke en gang Nancy, som langt på vei har fått sitt liv ødelagt av uhyggelige omstendigheter. Hva har hun fått ut av sitt 46 år lange liv?

Politiet løser saken til slutt, men «Kom hjem, Amadou» er på ingen måte noen klassisk politiroman. Karin Fossum skriver om medmenneskelige forhold, i et drama som er fritt for action - til gjengjeld fylt av indre spenning rundt spørsmålet om skyld.

Det er som vanlig en fryd å la seg fascinere av Karin Fossums helt spesielle fortellerstil og -metode.

KARIN FOSSUM
Kom hjem, Amadou
Cappelen Damm