Menn i krigspsykose
Soldater som blir sendt ut i krigen – slipper krigen noen gang taket?
Tittelen – «Hendelsene» - henspeiler ikke på hvilke som helst hendelser. Det handler om Frankrikes kolonikrig i Algerie, ofte omtalt som enten «Folkemordet i Algerie» eller «Frigjøringskrigen i Algerie». Algerie var fransk koloni fra 1830 til 1962. Fra frigjøringskrigens begynnelse i 1954 til løsrivelsen anslås det at opp mot 1,5 millioner algeriere ble drept av de franske styrkene. I tillegg ble to millioner drevet på flukt til Marokko eller Tunisia. 25.000 franske soldater måtte bøte med livet.
«Hendelsene» er altså en betegnelse som ligner den som brukes om den blodige konflikten i Nord-Irland – «the troubles», som varte fra 1968 til 1998. Men denne fortellinga starter med en ganske annen hendelse.
Vi blir med på en bursdagsfeiring som spoleres av den fortapte onkelen Bernard. Full og illeluktende overrekker han en brosje til sin søster. En kjempedyr gave, fra en mann som aldri eide nåla i veggen? Han måtte ha stjålet den i forbindelse med at mora ble sendt på sjukehjem.
Deretter handler det meste om krigen i Algerie. Det er Bernards fetter Rabut som forteller. Han beretter ingen krigshistorie i klassisk forstand. Det handler mer om håpløsheten som herjer sinnene til soldater som ikke aner hvorfor de befinner seg i krig.
Send oss hjem, for faen! Og Février roper, Send oss hjem, for faen! Og alle ler. Send oss hjem, for faen!
Vi leser om legen som er skjært i filler, uten at strupen er skåret over. Skjært i hjel, levende. Menn som blir funnet ved morgengry, med overskåret strupe og kjønnet stukket inn i munnen.
De franske soldatene opptrer som tyskerne under andre verdenskrig, og de er ikke det grann bedre. Motstanderne, frigjøringssoldatene som i Algerie gikk under betegnelsen fellaghaer, betraktes ikke som mennesker, men som «jævla arabere».
Vi var som sugd inn i et svart hull, og det gikk så fort, det var da vi sluttet å snakke om fellaghaer og i stedet kalte dem araberjævler og svartinger, for på det tidspunktet var de, i våre øyne, ikke lenger mennesker.
Håpløsheten oppsummert: «Jeg vil gjerne vite om det er mulig å begynne å leve når man vet at det er for sent».
Laurent Mauvigniers «Bursdagsfesten» kom på norsk i fjor. Fantastisk lesning, stor romankunst - i likhet med «Hendelsene». Du forlater ikke disse bøkene uten å være sterkt alvorstynga.
LAURENT MAUVIGNIER
Hendelsene
Bonnier