Ukrainsk-russisk toppmøte i Hurdal?

Det er ingen verdens ting å si på den politiske dagsaktualiteten. Men blir det litt mye på en gang?

Det er ingen verdens ting å si på den politiske dagsaktualiteten. Men blir det litt mye på en gang?

Ingar Johnsrud har hatt internasjonal suksess med trilogien «Wienerbrorskapet» (2015), «Kalypso» (2016) og «Korset» (2018). For to år siden kom «Patrioter», den første boka i en serie om Jens Meidell. Mitt kjennskap til forfatteren starter med «De svarte enkene».

Vi er vant til at serier i thriller/krim-sjangeren har en etterforsker i hovedrollen. Aller helst en smått avdanka utgave – i politiet, men likevel på utsida. Det fins en sånn person i bøkene om Jens Meidell. Han heter Martin Tong, en gang i tida en av politiets mest erfarne terroretterforskere. I denne boka spiller han en beskjeden rolle.

Men hovedpersonen, Jens Meidell? Han er sønn av en tidligere Arbeiderpartileder, nå nyutnevnt justisminister. Og vi skal møte flere av hans støpning. Eplet faller ikke sjelden langt fra stammen i våre politiske dynastier, selv om partivalg ikke alltid faller naturlig inn i arverekka.

Meidells karriere har likhetstrekk med Aurang Khans vei til toppen i Justisdepartementet, slik den beskrives i Abid Raja og Torkil Damhaugs eminente «Kismat». Der Aurang Khan virkelig blir en figur av kjøtt og blod, er det vanskeligere å få skikkelig «tak på» karakteren Jens Meidell. Og sånn behandles dessverre også resten av persongalleriet i «De svarte enkene».

Med et mulig unntak for forsvarsministeren, møter vi ikke personer det er lett verken å elske eller hate. Vi kommer ikke under huden på noen av dem, og slett ikke de to kvinnene som innleder et lesbisk forhold. Det meste forblir utapåklistra.

Men selve plottet er kult nok. På selveste 17. mai blir en ukrainer skutt og drept i en hotellgarasje ved Nationaltheatret. Det blir klussa med bevismaterialet. Hvorfor er E-tjenesten på åstedet nærmest før patronhylsene har blitt kalde. Er ikke dette en sak for PST og det ordinære politiet?

Drapsofferet viser seg å være dobbeltagent, og har knytta kjærestebånd til en ukrainsk kvinne som har søkt tilflukt i Norge. Hun tas av dage, hvorfor? Har en ukrainsk kvinnegruppe i Norge noe helt annet i tankene enn å være «syklubb»?

Justisminister Meidell innleder et seksuelt forhold med forsvarsministeren. Ikke bra, og saken kommer ikke i et mer heldig lys når det viser seg at hun som styrer Forsvaret har rota seg bort i en slags russisk/fransk honningfelle.

Flokene blir ikke enklere å løse når det viser seg at statsministeren holder sin hånd over dypt hemmelige forhandlinger mellom Russland og Ukraina. De finner sted på norsk jord, nærmere bestemt et hotell i Hurdal. Meidell kommer under vær med at de norske meklerne antageligvis er i ferd med å inngå en avtale der ukrainske landområder ofres i bytte mot «fred». Justisministeren er hardliner, forsvarsminister «soft».

Men freden brytes brått i Hurdal. Den ukrainske kvinnegruppa har nemlig alliert seg med ukrainske elitesoldater som på spektakulært vis har skutt seg ut i fallskjerm, på vei hjem fra øvelse i Norge. Nå dukker elitesoldatene opp som velutrusta terrorister i Hurdal! Både statsministeren og hans datter tas til fange i gisselsituasjonen som oppstår.

Du syns kanskje det høres ut som dette blir litt mange baller å holde styr på?

Fortellinga om Jens Meidell skal gå videre, for har ikke russerne også et nakketak på mannen vi antageligvis møter i rollen som statsminister i bok nummer tre?

Jeg lover å følge Meidell i neste kapittel, men entusiasmen henger i en syltynn tråd. Johnsrud må stramme inn på virkemiddelbruken.
INGAR JOHNSRUD
De svarte enkene
Aschehoug