- Jeg er redd! Kom og hent meg!

Er det mulig å beskrive situasjonen på Gazastripa, helvete på jord, uten at lerretet blir blodstenkt? «Hind Rajab – stemmen fra Gaza» har blitt et rystende dokument. Du går ikke fra denne filmen uten sår.

Handlinga utspilles på kontorene til Palestinsk Røde Halvmåne. Skuespill, men vi skal rett inn i virkeligheten. De mest sentrale replikkene serveres nemlig over telefon, og stemmen i andre enden er dessverre på ingen måte oppdikta.

29. januar 2024 mottar Røde Halvmåne i Palestina en nødsamtale. Vi er tre måneder inn i krigen, og ei seks år gammel jente er fanga i en bil som blir beskutt. Er hun aleine i bilen? Mamma eller pappa? Bare lillebror, og han sover …

Men han sover ikke. Han er død. Liksom resten av familien. Det viser seg at den israelske hæren (IDF) løsna 555 skudd mot privatbilen.

Filmen dreier seg i sin helhet om telefonsamtalen Palestinsk Røde Halvmåne på Ramallah hadde med seks år gamle Hind; hun er så redd at staben på nødhjelpssentralen tror hun sier at hun heter Hanoo. Mens de forsøker å holde samtalen i gang, gjør de fortvilte hjelpearbeiderne alt de kan for å få sendt en ambulanse som kan nå fram i tide.

Hva snakker man med en seksåring om, i flere timer? Det tar nemlig lang tid, til tross for at en ambulanse befinner seg bare åtte minutter unna. Men kjøring på Gazastripa er liksom ikke som å kjøre fra Carl Berner til Lovisenberg … Det hele må koordineres – et uttrykk som ikke er helt enkelt å forklare for den lille jenta i andre enden av telefonen.

Hanoo forteller at hun går i barnehagen, i sommerfuglavdelinga.
- Hva heter barnehagen, Hanoo?
- Den heter «Lykkelig barndom».

Svarte helvete, tenker jeg – og kommer til å huske tittelen på Marte Michelets bok om Jon M: «Det har skjedd verre ting i utlandet». Palestinerne på Gazastripa hadde Utøya i to samfulle år – og det er langt fra slutt.

Sjefen på kontoret peker på en dårlig plakat på veggen; bilde av hjelpearbeidere som har ofra livet i Gaza. Han kan ikke sende ut ambulansepersonell uten først å ha fått «grønt lys» fra koordinerende myndigheter. Røde Kors, innenriksdepartementet – hæren?

Grønt lys kommer, men kartet som skal vise vei for ambulansen er ikke brukbart. Veisystemet er bomba i filler. De har fortsatt Hind på telefon, men hun begynner å bli mørkeredd: «Jeg er redd! Kom og hent meg!»

Dette er knapt noen spoiler: Da ambulansen endelig nærmer seg, høres et smell. Verken ambulansepersonalet eller Hind overlever. Fuck IDF!

Filmen vant Sølvløven i Venezia, og er Oscar-nominert. En av årets viktigste filmer, indeed. Men tragisk nok – den skildrer bare en helt vanlig dag på jobben hos Røde Halvmåne i Ramallah.

På kino fra 30. januar.

HIND RAJAB - STEMMEN FRA GAZA
Regi: Kaouther Ben Hania
Skuespillere: Saja Kilani, Motaz Malhees, Clara Khoury, Amer Hlehel