Best? Eller høyst middelmådig?

Jeg skulle gjerne hatt en prat med juryen som i fjor utnevnte «Sot» til «Årets beste krim» i Sverige.

Vi leser bøker forskjellig, på samme måte som vi hører musikk forskjellig og ser film forskjellig. Jeg er klar over disputten omkring den virkelige overgrepssaken, men jeg skjønner for eksempel ingenting av nullinga av Hele Uris etter min oppfatning riktig så gode roman link«I mitt lune hi»/18411.html.

Men når en dreven krimanmelder som VGs Sindre Hovdenakk mener det er «fullt fortjent!» at «Sot» vant prisen som «Årets beste krim» i Sverige i fjor – nei, da skjønner jeg mindre enn ingenting. Hovdenakk får celebert følge av Ole Jacob Hoel, som i Adresseavisen mener Sara Strömberg med denne romanen «befester posisjonen blant de beste».

I mine øyne er «Sot» eksempel på den strøm av høyst middelmådig krimlitteratur som rulles ut av trykkpressene. Språket er flatt, totalt uten spenst – i likhet med handlinga. Og det er kanskje enda mer bekymringsfullt. Den som skal finne spenning i denne fortellinga, må være mer enn normalt lettskremt.

Siden jeg ikke har lest de tre første utspillene i denne serien, bøker som også har fått god kritikk, gikk jeg i gang med store forhåpninger. «Beste svenske krim» - dét lukter virkelig fugl; det er sannelig nok av brede skuldre å stå på i den svenske krimlitteraturen.

Så blir jeg altså til slutt sittende igjen som et spørsmålstegn. Historia om journalisten som går sine egne veier og en psykolog som sliter med sitt eget liv er klisjé på klisjé på klisjé. En motedesigner og tv-kjendis mister livet i et fall fra fjerde etasje i et hotell. Omtrent samtidig dør en sosialarbeider i en eksplosjon på sjøen.

Vera Bergströms jobber i en liten lokalavis, og det blir i første omgang hennes jobb å grave i dødsfallet på hotellet. Men fins det ikke også en kobling til eksplosjonen på sjøen og innbruddet i det gamle og fraflytta huset til psykologen Mikael Nyman? Og, tro det eller ei – Vera Bergström er under press fra sin redaktør for å være først ute, slå Expressen og Aftonbladet …

Det er som du skulle gitt chatboten din en oppgave: «Skriv en roman om to mord/dødsfall som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, men som knyttes sammen av overraskende, historiske hendelser. Jeg vil ha det i kriminalromanens form - men ikke gjør det alt for spennende, da! 😊 Bredt nedslagsfelt.»

Sara Strömberg ligger så langt bak forfattere som Leif GW Persson, Anne Holt, Jan Guillou, Gard Sveen, Thomas Enger/Johana Gustawsson, Karin Fossum og Jo Nesbø at enhver form for sammenligning blir meningsløs.

Men for all del. Les gjerne, så kan du jo dømme sjøl.

SARA STRÖMBERG
Sot
Kagge