Fullstendig ufarlig krim, fins den?

Det var nok ikke vondt ment, men en venn av meg kalte det «husmorkrim». Hvis du glemmer fordommene og legger godvilja til, kan du komme til å være enig.

I radio hører jeg Dagbladets Cathrine Krøger si at kvinner kanskje ikke er i stand til å skrive krim av typen «Harry Hole». Trude Teige kan i så fall være en god representant for det motsatte av «hardkokt krim».

Den erfarne journalisten Teige har signert åtte romaner med Kajsa Coren som hovedperson, men dette er mitt første møte med den nå «avgåtte» krimjournalisten og TV-dokumentaristen.

Vi skal til Sunnmøre, der et opprørende familiedrama finner sted. En sju år gammel gutt ble drept i Losvika i 1992. Den utpekte gjerningspersonen, en jevngammel gutt, vender tilbake over 30 år seinere. Men var det virkelig Stig Voldsund som stappa mose i munnen på Lukas? Snushane Kajsa Coren finner snart ut at så ikke kan ha vært tilfelle, og når to nye mord finner sted i Losvika faller det selvfølgelig i hennes lodd å finne ut om det fins en sammenheng.

Alt foregår i naturskjønne omgivelser, med fjellet «Faderen» som daglig rastrussel.

Jeg røper vel ingen hemmelighet når jeg forteller at Kajsa Coren lykkes i sine bestrebelser på å finne forbindelsen mellom begivenhetene i 1992 og 2025. Underveis får vi innblikk i trøblete familieforhold, det oppstår uheldige misforståelser – og kan et lesbisk forhold ligge til grunn for et av årets drap?

Denne fortellinga er aldri direkte kjedelig, men den er dessverre sørgelig tannløs. Og ja, ganske riktig - litt sånn som jeg forestiller meg romanføljetongene som gikk i ukebladene for mange år siden.

TRUDE TEIGE

Én for alle
Aschehoug