Men grungen var ikke død!
Du gikk kanskje rundt og mente at grunge var en utdødd rase? I så fall tok du grundig feil! Makan til oppvisning av Alice in Chains! Black Gives Way to Blue er det nærmeste man kommer en hel times hitsingel!
Du gikk kanskje rundt og mente at grunge var en utdødd rase? I så fall tok du grundig feil! Makan til oppvisning av Alice in Chains! Black Gives Way To Blue er det nærmeste man kommer en hel times hitsingel!
Ikke misforstå. Dette er ikke musikk retta mot mainstream radio, og det er bare ytterst sjarmerende at de har bedt med seg selveste Elton John som pianist i tittelkuttet. Men det er altså ikke der dette albumet ligger, musikalsk. Dette er beinhard rock på bare nevene - men svært, svært forseggjort.
Kort historietime: De fulgte i Nirvanas suksess, som et av de virkelig store Seattle-banda. Slo for alvor gjennom med Dirt i 1992, og ble med Jar of Flies to år seinere det første bandet som toppa de amerikanske albumlistene med en EP. De var av og på så godt som hele tida, men alltid med gitaristen Jerry Cantrell og vokalisten Layne Staley som stabil (vel ) kjerne.
I 2002 døde Staley av en overdose, men Cantrell (som også har gjort to soloalbum) ville ikke at dette skulle være slutten på Alice in Chains. Pat Lachman fra Damageplan forsøkte seg som vokalist, men vel på plass i studio endte Cantrell opp med Comes With the Fall-vokalisten William Duvall.
Albumet låter klassisk Alice in Chains. De fete gitarriffene er på plass, liksom den store vokalen masse pålegg, tidvis låter Duvall som et kor på egenhånd. Og så melodiene, da Dette bandet har i det hele tatt alt et band av denne typen skal ha.
Ut på tur, gutter!
ALICE IN CHAINS
Black Gives Way to Blue
Virgin/EMI
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
