Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Fortellinga om det uunngåelige

Ei balansert og svært god bok om de utfordringene innvandring byr på.

”Ekstremistan” har vakt til dels voldsomme reaksjoner. Det er vanskelig å forstå. For hva er det Aslak Nore gjør? Ikke annet enn å beskrive det framtidige Norge, slik landet uunngåelig vil komme til å se ut. Ingen – heller ikke Per-Willy Amundsen & Siv Jensen - kan nemlig stoppe den utviklinga som går i retning av at alle land blir som USA, reint demografisk. Om 100 år vil flesteparten av menneskene på jorda være noe midt i mellom alle raser. Heldigvis.

På den tida vil det også være meningsløst å snakke om flerkulturelle samfunn. Nore siterer den amerikanske forskeren Eric Kaufmann, som gjør bruk av mottoet ”de pluribus unum” – from the many, one. U2-vokalisten Bono har på forbilledlig vis forkorta det i sangen han rett og slett kalte ”One”.

Nore tar sats på fotballbanen, og ender samme sted. Naturlig nok, siden han i sin ungdom var aktiv fotballspiller – og ikke minst svært illustrerende. Du som følger med i fotball, vil dra kjensel på navn som Harmeet Singh, Mohammed Fellah, Amin Nouri, Mohammed Keita, Joshua King, John Carew, Alex Valencia, Hassan El Fakiri, Ardian Gashi, Pa-Modou Kah, Alexander Tettey, Tarik Elyounoussi og Mohammed Abdellaoue. De har to ting felles: De er norske statsborgere og de har spilt landslagsfotball for Norge – men har sine aner i land som Marokko, Ghana, Gambia og Kosovo.

Det nye Norge. Ekstremistan. Verre er det ikke.

Nore tar sine lesere med til Brooklyn, til et møte på Godlia kino, til Bislett, til Voldsløkka, til Ali Farah-saken i Sofienbergparken. Han gjør det med snert, og han gjør det med gode og relevante eksempler. Han skriver godt, om enn ikke i skjønnlitterær forstand. Det er da heller ikke meninga. Dette er sakprosa, svært god sådan.

Kontroversielt? Jeg har vanskelig for å forstå det. Slik jeg ser det, trekker Nore helt selvfølgelige konklusjoner – hvilket altså ikke betyr at boka inneholder selvfølgeligheter. Når noen mener Nore har blitt ”høyre”, må jeg bare riste på hodet. Innvandringa – veien mot det ønskede Ekstremistan – byr på utfordringer. Poenget er at vi må ta dem, for det fins ingen vei utenom.

Aslak Nore
Ekstremistan – frykt og håp i det flerkulturelle Norge
Aschehoug

---

|