Stang inn for dos Santos
Historia bak denne boka, veddemålet med FK Fotball og alt det der, gidder jeg ikke å repetere. Men det var vel flere enn undertegnede som tenkte at denne sjølbiografien ikke ville komme til avtalt tid ...? Freddy dos Santos gjør det uansett svært enkelt for Enga-fansen å kjøpe julegave.
Nå er den her, og det er en glede å kunne konstatere at den holder mål. Freddy er ikke verdens beste forfatter, liksom han ikke er verdens beste fotballspiller - sånn sett er kjemien perfekt. Poenget er at boka for alle oss som tilhører den kuleste klubben på kloden er hva tyskerne kaller Gefundenes Fressen. En lekkerbisk.
Han starter med seriegullet i Skien 2005, og ender i cupgullet på Ullevaal tre år seinere. I mellom ligger et liv som har handla om fotball, fotball og atter fotball - selv om fyren altså er "nerd" nok til å ha avlagt eksamen i Statsvitenskap på fritida. Det er der hans kjære Ingrid kommer inn i bildet; de traff hverandre som følge av at Freddy kom for seint til en forelesning på Blindern. Sånn har det seg at Alma Maria etter hvert kom til verden, og dere får ta det som en oppfordring, gutter - alle dere ungdommene som per i dag utelukkende lever av og for fotball, fotball, og atter fotball: En tur innom Blindern behøver nødvendigvis ikke være noe defensivt karrieretrekk!
Det du har lest i VG eller sett på TV 2, om Nils Arne Eggen og Daniel Nannskog som "raser mot Freddy" - glem det. Den som ikke tåler innholdet i disse snaut 200 boksidene er så pysete at vedkommende aldri burde ha nærma seg en fotballgarderobe (og jeg har vel en anelse om at det er forlagets PR-medarbeidere som her har utført en spesielt god jobb.)
Men forfatteren harver løs på agentveldet. Om noen skulle føle seg støtt på mansjetten av denne boka, må det være Gunnar Martin Kjenner og Einar Baardsen. De gutta kommer usedvanlig dårlig ut. Men Freddy kommer også sjøl - uforvarende, vil jeg anta - til å beskrive fotballøkonomien i et nøtteskal. Tre linjer etter at han omtaler Skeid anno 1994 som "en klubb uten penger", har han avslørt at han i den pengeløse klubben heva 18.000 NOK i måneden! Som han sier: "Nesten proff!" - men altså i en klubb uten bankkonto!
De som leser tabloidene veit for lengst at Røkke syns avansement til Champions League er "mye bedre enn fitte". Men du har fortsatt til gode å lese den tåredryppende historia om samtalen mellom Stian Ohr og forfatteren, da det gjensto mindre enn ti minutter av den siste seriekampen mellom VIF og Stabæk, høsten 2004, da det sto om seriegullet ... Du kan bare glede deg.
dos Santos beskriver straffebommerten i Brügge i detalj (den må ha vært en påkjennelse å gjenoppleve med fingrene over tastaturet), men det beste kapittelet handler om dramaet som utspilte seg 22. november 2003. VIF - Sandefjord, i leve-eller-død kampen i Vallhall. Jeg er enig med Freddy: Cupgullet i fjor var fenomenalt, og seriemesterskapet i 2005 var enda mer fenomenalt. Men det er ingenting som slår Vallhall 2003!
Gyldendal forlag skal ha takk for at de tok utfordringa på strak arm. Resultatet viser at de hadde alt å vinne, intet å tape. Om jeg skal peke på en svakhet, må det være det reint utstyrsmessige. Denne boka hadde blitt enda bedre om redaktøren hadde gjort plass til 50 sider ekstra - utelukkende fylt med bilder.
Freddy elsker Vålerenga, og du kommer til å elske denne boka. Som det heter på side 173: "Vi vil alle det samme. Vinne alt. Alltid."
Freddy dos Santos
Mitt liv som ganske god fotballspiller
Gyldendal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.