Pressestøtte
Jeg bruker garantert mer tid på mitt journalistiske virke enn en gjennomsnittsjournalist i Dagsavisen eller Klassekampen. Burde jeg kanskje få pressestøtte?
Jeg er bekymra for Dagsavisen. Årsak: Jeg vokste jeg opp i en familie som abonnerte på Arbeiderbladet. Når avisas nåværende redaktør uttaler at Oslo øst i hovedsak betyr vel det Sporten? - ikke er så farlig, og at han satser i retning riksavis så tror jeg han er på jordet. Hvor akter redaktør Bleness seg? Til et sted midt mellom Klassekampen og Dagbladet?
Jeg minner om at teateranmeldersjefen Therese Bjørneboe nettopp har meldt overgang fra Klassekampen til Aftenposten. Med andre ord: Det er trangt i den verden som kallens Presseverden.
Og det er her jeg stanser ved Stavanger Aftenblads kommentator Sven Egil Omdal, som i Klassekampen 19. oktober vurderer framtida for Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad. Han skriver:
Ville det ikke være bedre om deres pressestøtte gikk til 40-50 garantilønninger for journalister som vil kunne levere vesentlig journalistikk, både til eksisterende medier og til nyskapninger, hvor de fleste antakelig vil bli digitalt distribuert?
Jeg tror Omdal tenker klokt uten at jeg vil bli misforstått. En hverdagsmorgen uten Klassekampen, er en død morgen. Men innebærer dette at dagens pressestøtteordning er genial?
Neppe. Fins det én saklig grunn til at digitalt baserte media ikke får pressestøtte? Nei. Illustrasjonen til Sven Egil Omdals innlegg i Klassekampen er illustrerende. Bildet er henta fra den trykktekniske produksjonen av Arbeiderbladet i 1965 og det er lenge siden! Lenge før både den ene og den andre Månelandinga!
Dette er ikke en offentlig søknad om pressestøtte. Men nesten. Den som holder fast ved dagens ordning, er dømt til å gå konkurs. Som det korrekt nok het i gamle tider: Den avisa som daler, den daler.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
