Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Tradisjonsbæreren

Når Trond Granlund synger sanger han har lært av faren sin, er det grunn til åpne øra på vidt gap. Trond nærmer seg de seksti, og har utover på 00-tallet blitt det aller sikreste båndet mellom sin egen og sin fars generasjon. Selve tradisjonsbæreren.

Mye av dette stoffet tilhører skillingsvisetradisjonen – akkurat sånn som Roy Lønhøiden praktiserer den. Men mye er også udelt mye mer ”morsomt”. Zetterstrøm og Kristoffersen kalte de seg, en duo som underholdt på Dovrehallen på 30-tallet. Trond Granlund ville vært det opplagte valget, om de i dag kunne gjenoppstått, og utvida bandet til en trio.

Dovrehallen, med lovlig plass til 140 gjester, er et stikkord for Trond Granlund på mer enn ett vis. Det er slike steder han liker å underholde, der scenen enten er 30 centimeter høy, eller ganske enkelt ikke-eksisterende. Vis meg den puben han ikke har spilt på i dette landet!

Vi skal ikke rippe opp i hans popkarriere fra det tidlige 80-tall, som blant annet resulterte i en Spellemannpris – bare konstatere at det er lenge siden, og at det er omtrent like lenge siden han fant ut at hans musikalske karriere måtte dreie seg om noe helt annet. Den voksne Granlund er roots, blues, country, skillingsviser.

Denne gangen altså med utgangspunkt i viser fra tida godt før krigen, og da sier det seg vel sjøl at det er helakustisk – så også med platas definitive høydepunkt. ”Den da’n ødelagt” er feiende flott bluegrass! Og her, her finner du den tekstlige tradisjonen Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde drar veksler på. Men ikke tru på budskapet i tittelen. Denne sangen er nemlig i stand til å rette opp enhver ødelagt dag!

Resultatet blir ikke mindre spektakulært av at mange av sangene inkluderer en nesten 90 år gammel pappa Granlund – blind, men med hukommelsen i behold. Så nå veit vi hvorfor Trond er en sånn kløpper til å huske tekstene sine.

Coveret er falma og ser ut som det ble lagd for – ja, for omtrent 60-70 år siden. Stilfullt, med andre ord.

Jeg benytter samtidig anledninga til å minne om boka Trond Granlund ga ut for tre år siden, ”Kommer tid, kommer råd”. Tittelen stammer fra den fantastiske versjonen han gjorde av Erik Byes sang ved NRK-høvdingens bortgang, og kom seks år etter hans Granlunds første bok, ”På vei til rock’n roll” (2001). Bøkene er i all hovedsak forma som utvida dagboknotater, og er helt opplagt mest for ”familien”. Men de gir et ærlig bilde av en artist som i sannhet har opplevd både opp- og nedturer.

Boka er for spesielt interesserte, men det er en liten tragedie at ”Sanger jeg lærte av faren min” ikke publiseres i et kulturelt klima som gjør den til folkeeie.

Om Trond Granlund i spissen for De tatovertes Bataljon skulle komme til en pub nær deg, gjør du lurt i å unne deg to-tre timer fri fra hva enn du måtte holde på med. Vi garanterer deg en eventyrlig stund, i tråd med vokalistens motto: ”Jeg liker nemlig å ha det koselig på veien.”

Trond Granlund
Sanger jeg lærte av faren min
Norskamerikaner/Slagerfabrikken/Universal

Trond Granlund
Kommer tid, kommer råd
Flaming Star/www.trond-granlund.no

---

|