Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

MADS OUSDAL & JON ØIGARDEN: Treholt og Meyer.

Treholtsaken fortjener bedre

Den absurde filmen om Arne Treholt som kommandør for en flokk ninjasoldater er i beste fall til å trekke på skuldrene av. Den har humoristiske trekk, men er gjennomgående et stort gjesp. Og tro for all del ikke at du kommer i nærheten av noen slags sannhet om Treholtsaken.

Noen slik intensjon har nok ikke regissør Thomas Cappelen Malling heller hatt. Problemet er at jeg ikke skjønner hva han vil. For utelukkende morskap er dette neppe ment som.

Mads Ousdal spiller kommandør Arne Treholt. Sammen med sine tropper, fighter han – på lag med Kong Olav i Trond Viggo Torgersens smått fantastiske skikkelse – mot en konservativ Stay Behind-gruppe som overlevde andre verdenskrig.

Far fetched? Nja … Både Arne Treholt og Kong Olav var høyst levende figurer på 80-tallet, og den relativt ukjente organisasjonen til skipsreder Hans Otto Meyer burde strengt tatt være et utmerka utgangspunkt for en ”ordentlig” film:

TROND VIGGO TORGERSEN: Fortreffelig, i rollen som Kong Olav.

I 1978 fikk politiet tips - hvem kom med det, mon tro? - om at det fantes en spritfabrikk under Meyers villa på Oslo vest. I forbindelse med etterforskinga dukka det opp en bunker med våpen og ammunisjon, nok til å utstyre mer enn hundre mann – og et avansert radiosamband med antenne opp gjennom pipa! Peisen, inngangen til bunkeren, var beskytta av kameraer og en automatisk styrt maskinpistol! Du leser riktig, og vi snakker altså om Norge, år 1978. Forsvarsministeren benekta først forholdet, men måtte seinere bekrefte at Meyer hadde tilknytning til etterretningstjenesten.

Ser du bildet? At Arne Treholt, som i sine forsøk på å retusjere vekk Den kalde krigen lenge før Muren falt, kanskje ikke var den egentlige svikeren? At landsforræderne fantes helt annetsteds; i det offisielle Norges hemmelige beredskapstropp, et ”system” som sannsynligvis var godkjent og stempla i Pentagon?

Helt uavhengig av eventuell overlevering av hemmelig materiale – et tema filmen overhodet ikke toucher – er dette en teori vide kretser på den norske venstresida deler, eller i hvert fall har sans for.

Poenget er at dette kåles bort, i en saus av dårlig manus og ubehjelpelig animasjon og regi. Jeg ser ikke bort fra at noe av dette er gjort ”med vilje”, for animasjonen er av typen lagd på gutterommet. Men altså – hva er hensikten?

Alle skuespillerne gjør en helt ok jobb; det er manus, regi og selve idéen som er problemet.

25 år i ettertid er Treholtsaken fremdeles full av løse tråder. Blant annet gikk Treholts mangeårige advokat Arne Haugestad bort og døde før han i retten rakk å påvise at det såkalte pengebeviset – det eneste beviset i saken – var manipulert. Tenk om en filmregissør kunne ta tak i den tråden! Det kunne blitt filmen sin, det!

---

|