Arild Rønsen

Superstille

Supersilent øver aldri. Det er nok derfor de lager så mange plater.

Ovenstående kan nok se ut som et paradoks, men sånn er det altså. Når Helge Sten (lyd og elektrisk gitar), Ståle Storløkken (keyboards) og Arve Henriksen (trompet og elektronikk) møtes for å spille, gjør de det i et studio, som det blir plateinnspilling av, eller for å spille konserter. Man kan med andre ord si at de alltid spiller for publikum, aldri bare for seg sjøl.

Trommeslageren Jarle Vespestad har sagt takk for seg i Supersilent. Hvorvidt dette har vært avgjørende for den uventa stillegående utgaven av bandet vi møter denne gang, skal være usagt. De er såpass uforutsigbare at de like gjerne kunne ha framstått på denne måten med trommer, om du forstår.

Hva vi imidlertid må merke oss, er at Ståle Storløkken for første gang i Supersilent-sammenheng trakterer et akustisk flygel. Det er plassert nede i studioet til Jan Erik Kongshaug i Rainbow nede på Grünerløkka, og selvfølgelig har spakmagikeren sjøl stått bak miksepulten.

Dette skal på ingen måte forlede deg til å tro at dette er noe slags ”flygelalbum”. Som alltid handler Supersilent først og fremst om å skape stemninger. Det gjør for så vidt også Ketil Bjørnstad, men Bjørnstad og Supersilent er altså usammenlignbare størrelser – et felles instrument til tross.

Det musikalske innholdet på ”10” er nærmest grenseløst behagelig. Her fins ikke én ”låt” i tradisjonell forstand, bare vellyd – eller altså; stemninger. Vi snakker om improvisert musikk, men som likevel befinner seg milevis unna hva folk flest vil oppfatte som ”jazz”. Om jeg må finne en musikalsk referanse, går jeg heller til den tidlige, spaca utgaven av King Crimson – men tro nå ikke at dette er ”rock”; stort lenger unna ”21 Century Schizoid Man” er det vanskelig å komme!

Denne plata kan du spille med volumknappen på max, uten å forstyrre naboen. Deilig, bare deilig.

Supersilent

10
Rune Grammofon/Grappa


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.