Om det er mulig å skrive ei hel bok om en konsert som varte en drøy halvtime? Svaret er ja. Om det er nerdete? Svaret er ja. Om resultatet er blitt morsom lesning? Svaret er ja!
Det burde være unødvendig å opplyse hva som er soundtracket når disse linjer tastes inn i cyberspace. ”Never Mind the Bollocks” fra 1977 er et av … la oss si et av de 10 beste albumene som er gitt ut i sjangeren rock. 11 låter som river deg i filler, og som reiv sin samtid i filler. Ikkeno’ småtteri – all den tid vi snakker om noe vanligvis så forgjengelig som et rock’n’roll-album!
Sex Pistols rakk aldri å gi ut mer enn dette albumet, og det skal nok ettertida være glad for. Enhver tenkelig oppfølger ville nødvendigvis blitt en skuffelse. Omtrent midt i sin turbulente levetid besøkte Sex Pistols vårt mødreland, nærmere bestemt Pingvin Club, på hjørnet av Teatergata og Akersgata, midt i Oslo sentrum. Begivenheten fant sted onsdag 20. juli 1977, og nå er det altså blitt bok av det.
For folk flest er det av begrensa interesse å lese intervjuer med folk som av en eller annen grunn (ikke gammel nok, rakk aldri å skaffe seg billett, var for full) ikke kom inn i andre etasje på Pingvin denne kvelden, og forfatteren innrømmer da også at det etter hvert ble en slags besettelse – det å finne ut hvem som var til stede! Noen vil ha det til at om du går rundt i Oslo og spør hvem som var på Pingvin 20. juli 1977, så vil minst 10.000 svare ja! Til og med dét er blitt en myte. Ifølge Trygve Mathiesen var drøyt 200 mennesker innafor dørene – og han har nok rett, for han har så visst gått grundig til verks i sin research.
Her er noen enkle fakta omkring Sex Pistols på Pingvin: En halvliter øl kosta 13.25 kroner. For medlemmer kosta det vanligvis 10 kroner å komme inn, ikkemedlemmer måtte ut med en fem’er ekstra. Billettprisen denne kvelden var NOK 25. Bandet fikk 3200 kroner i hyre. Rider’n – avtalen som forteller hva artisten skal ha tilgang til i garderoben – var beskjeden. Fire håndklær og ei kasse Coca Cola. (Brusflaskene ble riktig nok knust, og innholdet spredt ut over veggene i garderoben, et lokale som til daglig var omkledningsrom for personalet, men alt i alt – ingen spektakulære rock star-nykker.)
Det diskuteres, også i denne boka, om en idiot virkelig kasta et askebeger gjennom lufta, i retning scenen. Det stemmer muligens, men historia minner om ”rockeopptøyene” i forbindelse med visninga av ”Rock Around the Clock” på Sentrum Kino i 1956, der fakta forteller at det mest voldsomme som skjedde var velting av ei kjerre full av poteter.
Det hører også med til historia at Sex Pistols i forkant av besøket var så til de grader skandalisert at Tor Marcussen ble nekta å lage en forhåndssak i Aftenposten, og at en usignert artikkel i SUF(m-l)s Røde Garde kunne fortelle at pønken ikke var noen trussel mot kapitalismen. Jeg er helt sikker på at det var jeg som skreiv den, og der fikk jeg i hvert fall rett!
I noen bisetninger medgir Trygve Mathiesen at han av åndsfrender har fått kritikk for å ville ”teoretisere” punkbevegelsen. Kritikerne har helt rett, og helt feil. Rett, fordi bevegelsen aldri var noe mer enn ”fuck off!”. Feil, fordi ”fuck off!” jo faktisk er et ståsted. Nihilismen. Gi faen i alt! Ikke stol på noen! Og du må for all del ikke stole på oss som tilfeldigvis er med i Sex Pistols! Johnny Rotten låt omtrent som sin eksplisitte meningsmotstander Mao Tsetung, som fikk naive rødegardister til å tro at Formannen mente alvor, hver gang han sa ”bomb hovedkvarteret!”
Sannheten er at Johnny Rotten var like lite troverdig som Formann Mao. Have nor rules? Gjett om de hadde regler! Sid Vicious stilte til pressekonferanse i bare trusa! Tilfeldig, liksom? Fuck off!
Om punken var et opprør, var det utelukkende på det individuelle plan. Punk as Freedom of Will, som både forfatteren og Johnny Rotten ville sagt det. La oss håpe det også var utslag av individuell frihet, da de etter konserten på Pingvin endte på Club 7, der de fikk høre Hans Marius Stormoens Kvintett!
Denne boka er et praktverk. Om en begivenhet av mikroskopisk betydning.
Trygve Mathiesen
Sex Pistols Exiled to Oslo 1977
Melhus Communication
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.