Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Treholtsaken revner

Vi som gjennom alle år har stilt oss kritisk til Treholtdommen har ofte fått slengt i fanget at vi tror på ”sinnssyke konspirasjoner”. Med framleggelsen av ”Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken” foreligger beviset på at politiet faktisk fabrikkerte det såkalte ”pengebeviset”. Eller?

Hvorfor er ”pengebeviset” så vesentlig? Kort sagt fordi det er det eneste virkelige beviset i Treholtsaken. Uten ”pengebeviset”, ingen dom. I så måte gjorde jeg rede for sakens realiteter da statsadvokat Svein Vale ga ut sin bok ”Teppefall i Treholtsaken”.

Hva er nytt i boka til Selvik Malthe-Sørensen og Bortelid Mæland? Gjennom detektivarbeid en kriminalroman verdig, mener de å kunne bevise at bildene som ble tatt av Arne Treholts koffert, i hans leilighet i Oscars gate, 22. agust 1983, i virkeligheten ble tatt på overvåkingspolitiets kontorer. Mer enn det: Bildene – altså selve beviset på at Treholt mottok store pengesummer av KGB – ble høyst sannsynlig tatt lenge etter at Treholt var arrestert!

Det handler om en teip-bit, som ifølge politiets dokumentasjon var å finne på Treholts koffert under ransakinga i 1983, og som fortsatt fins der. Men hva om det viser seg at teipen ikke var der da Treholt ble arrestert, 20. januar 1984? Svaret gir seg sjøl – og det er altså dette forfatterne mener å kunne dokumentere. De har faktisk faglig dekning for å påstå at kofferten under arrestasjonen var teip-fri.

Om det viser seg at forfatterne har rett, står vi overfor den største rettsskandalen i norsk historie. De vil ramle som i et korthus; Overvåkingspolitiet og dets agenter, Stortinget som i bråhast fratok tiltalte lønna lenge før han var dømt; Regjeringa Willoch som ved å sende Treholt inn på Forsvarets høyskole var aktiv deltaker i det konspirative spillet for å fange ”storspionen”, Aktoratet ved Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch; Gjenopptakelseskommisjonen ved Janne Kristiansen – som i ettertid ikke har villet uttale seg detaljert om Treholtsaken, annet enn dette: ”Jeg er helt sikker på at han fikk en rettferdig dom.”

Hvem skal så behandle spørsmålet om eventuell gjenopptakelse? Her står bokstavelig talt de inhabile i kø. Bush er i dag riksadvokat, og vel derfor den egentlige ankeinstans?! Om han nå skulle avslå ny behandling, vil Josef Ks tilværelse i Kafka-romanen ”Prosessen” fra 1925 fortone seg som en mild forsmak på hva Arne Treholt fikk oppleve mot slutten av århundret, i Den demokratiske rettsstaten Norge.

Er så Treholtsaken med denne boka løst? Nei, det er den ikke. Til det har den i og for seg imponerende bevisrekka forfatterne legger fram for mange naturlige angrepspunkt. Etter min oppfatning burde de for eksempel latt være å dra fram dette med parketten i Treholts soverom, en historie som halter i alle ender. Mitt tips er således at påtalemyndighetene nok en gang vil falle ned på at her fins ”intet nytt fra østfronten”. Konklusjon: Niks gjenopptakelse.

Men det kommer til å skje - om ikke i morgen, så i overimorgen. Treholtsaken ligner nå nemlig faretruende på issmeltinga på Grønland. Isen smelter, og det står ikke i menneskets makt å gjøre noe med det.

Men hvem legger trumfesset på bordet, det som en gang for alle vil frikjenne Arne Treholt, og som en gang for alle vil frarøve det norske sikkerhetspolitiet enhver ære? Spør ikke meg. Men jeg veit at det kommer.

Geir Selvik Malthe-Sørensen/Kjetil Bortelid Mæland
Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken
Publicom

---

|