Vil åpen høring i Treholtsaken tjene tiltalte, enn si offentligheten, enn si sannheten? Snarere tvert imot.
Under tittelen ”Hemmeligholdets bedrag”, tar Harald Stanghelle til orde for full åpenhet i Treholt-høringene. Han taler på vegne av redaktørene i Aftenposten, Dagbladet og VG. Jeg tror de tar feil – i hvert fall om hensikten er å ”få fram alt grumset” omkring denne saken.
Tenk deg sjøl, hvis du satt på vesentlige opplysninger i saken. Ville du følt deg komfortabel med et vitneavhør i full offentlighet? Kanskje har du ”fiender” i saken, folk du ikke umiddelbart vil ønske skal få tilgang til dine opplysninger? Kanskje vil noen av disse menneskene faktisk kunne dra nytte av å ha hørt ditt vitneprov? Kan ikke den velmente åpenheten da ha rett og slett medvirke til å tildekke sakens detaljer, i stedet for å åpne opp?
Som argument for åpenhet henvises det til at vitner føres i offentlighet i en normal rettssak. Nå er ikke dette noen ”normal rettssak”, ikke på noe vis. Men viktigere: Det Gjenopptakelseskommisjonen nå skal i gang med – og som helt sikkert kommer til å ta tid … - er den typen avhør politiet gjerne opptar i forkant av det offentlige vitneprovet.
La oss si at jeg mener å kunne bevise at aktoratet i saken, nåværende riksadvokat Tor-Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstad, ikke bare visste om fusket med pengebeviset, men at de aktivt deltok i forfalskninga. Ville det tjent saken, altså å få fram sannheten, om mitt vitneprov var ført i full offentlighet, gjerne før Busch og Qvigstad ble innkalt?
Neppe.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.