Hva gjør man, når man for lengst har gjort alt? Robert Plant gjenoppliver, i hvert fall i navnet, et folk/rock-band han hadde gående i Birmingham midt på 60-tallet. Og Band of Joy er gode!
Publikum som i dag er like gamle som Robert Plant (f. 1948) var da han spilte i det opprinnelige Band of Joy, vil antageligvis i første omgang forbinde ham med Fet:Alison Krauss; bluegrassvokalisten – et samarbeid som for tre år siden resulterte i det smått magiske albumet ”Rasin’ Sand”.
Vi som er født før Rolling Stones begynte å spille, vil rekke opp hånda og si Led Zeppelin! – om noen spør oss hvem Robert Plant er. I 1968 ble han plukka opp av fire den fire år eldre bluesgitaristen Jimmy Page, og sammen lagde de det beste heavy metal-bandet som noen gang kom til å eksistere – Led Zeppelin.
Robert Plant er artist, main vocalist. Han skriver ikke så mange sanger sjøl, men hva gjør vel det – når han synger andres materiale bedre enn noen andre? Han er rockens Frank Sinatra, om du forstår.
ROBERT PLANT: Vokalist - par excellence. |
Var jeg kanskje litt for kategorisk når jeg sa dette ikke er folk/rock? Antageligvis – her er i hvert fall plass til banjo, for å si det sånn. Men det viktigste er dette: Her er tolv glimrende sanger samla til ett album, framført av et band som har rockens mest følsomme røst helt i sin front. Veldig langt unna ”Whole Lotta Love”, men tilsvarende nær Robert Plant – folk-, blues- og rockvokalisten par excellence.
Robert Plant
Band of Joy
Decca/Universal
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.