BRIAN MAY: I sentrum. Han holder seg fortsatt godt på sine gamle dager! |
Queen-musikalen er rålekker. Her er likevel noen små innvendinger.
Etter å ha sett premieren, står inntrykkene fra pressevisninga i det store og hele ved lag. Dette er både morsomt og på sitt vis herlig upretensiøst – samtidig som den musikalske kvaliteten er upåklagelig.
Men det er alt for mye prat; jeg er ikke helt sikker på om det heter libretto eller dialog i denne sammenhengen …? Spesielt skjemmes åpninga av andre akt av laaaaange sekvenser tørrprat, i ei fortelling som er hakket mer tåkete enn jeg hadde lest meg til på forhånd. Handlinga er enkelt og greit det reine sprøyt. Men her tipper jeg de lokale arrangører har en kontrakt som strictly fester dem til originalmanus, så det er det nok lite å gjøre med. Fiffig forresten, at de har fornorska det hele, ved å dra inn kjendisnavn som Tone Damli Aaberge, Jan Fredrik Karlsen, Dollie de Luxe m.fl.
MARI HAUGEN SMISTAD & ESPEN GRJOTHEIM (i front): Fantastiske som Scaramouge og Galileo! |
Her kommer den i overkant opera-aktige svenske Engman svakest ut. I denne rollen burde Jahn Teigen vært et opplagt førstevalg. Reidun Sæther imidlertid, er strålende - og står i sangstil godt til sin svenske partner: Hun må ha sikker framtid i musikalbransjen.
Men de blekner begge mot Scaramouge og Galileo – dette er deres show! Mari Haugen Smistad og Espen Grjotheim er rett ut sagt fantastiske på scenen. De har en naturlig rock’n’roll-framferd, synger begge to fantastisk, og kan like gjerne havne i norsk pop- som musikalbransje.
Om det var morsomt å se igjen Brian May, som uten plett og lyte ga til beste sin solo i ”Bohemian Rhapsody”? Dumt spørsmål.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.