Pappa'n fra Stockholm
Har vi ikke for lengst importert nok svenske visesangere til Norge? Neida!
Og det er for oss nordmenn flest han framstår som helt ny. Oscar Danielson har tre bøker på samvittigheten, og dette er hans femte album etter debuten, så langt tilbake som i 1996.
Poenget er at han nå har blitt pappa, og det måtte han bare lage et album om. Påtrengende privat? Nei. Han balanserer på en knivsegg, blant annet fordi tekstene har et videre perspektiv – selv om ”pappa” nok er gjennomgangstema.
Det låter moderne vise/pop – alt fra bare akustisk gitar, til gitar med et spinkelt trommesett, til et band som kan minne om lightutgaven av det Lars Winnerbäck drar med seg rundt i verden.
Hans røst er behagelig å lytte til, uten at han briljerer i verken den ene eller andre enden av toneleiet. Han har åpenbart funnet den plassen der han føler seg hjemme – som vokalisten Lillebjørn Nilsen.
Vi er mange som ikke har kommet fra Stockholm uten minner for evigheten, omtrent som Håkan Hellström beskriver sitt Göteborg. Men jeg lurer på hva Danielson mener med disse linjer:
Men är man född i Stockholm
Kan man bara ha ett ända mål
En enda förhoppning
Och det är at få komma härifrån
Jeg tror det forholder seg omvendt; at Oscar Danielson elsker sitt Stockholm. At han elsker sitt lille avkom, er i hvert fall helt sikkert. Stolt som faen.
Ei vakker plate, er det blitt.
Oscar Danielson
Stockholm i mitt härta
Promising Records/Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
