Nå er plutselig alle tilhengere av voldelige samfunnsomveltninger.
Det er for så vidt enkelt å påvise forskjeller mellom oberst Gaddafi og Odvar Nordli, som var statsminister i Norge den gang delegatene til AKP(m-l)s 2. landmøte programfesta følgende: ”Det er naudsynt å gjera det klårt for dei arbeidande massane at berre den væpna revolusjonen kan føra til sosialismen.”
Likevel: Hvem er i dag mot at befolkninga retter våpnene mot Gaddafi? Og er ikke det i så fall væpna revolusjon? En revolusjon Erna Solberg heier på – og tillat en historisk parallell: Tsarveldet var vel ikke spesielt stilig, men betydde det at Høyre støtta den voldelige Oktoberrevolusjonen? Nå støtter altså hele Vesten opprør, om nødvendig med våpen i hånd, mot regimer vi i bortimot et halvt århundre har hatt et fredelig, økonomisk fordelaktig og pragmatisk forhold til. Stabilitet, framfor demokrati.
Til ettertanke, i det minste.
Også dette, til ettertanke: Er Senterpartiet i Troms og så godt som alle Ap-ordførerne i Nord-Norge del av høyresida i Norge? Jeg spør selvfølgelig fordi de har det til felles at de er for konsekvensutredning etter petroleumsloven i Lofoten og Vesterålen. Og ja – jeg tror konsekvensutredninga skal være svært ”stygg”, før de samme menneskene bestemmer seg for ikke å ville åpne områdene for boring.
Men det går over min forstand at SV gjør dette til et spørsmål om et være eller ikkevære i regjering. Etter min oppfatning er dette nærmest et kroneksempel på hva et sosialistisk parti ikke bør mene noen verdens ting om – ikke som parti. Det er strålende at Snorre Valen mener noe sterkt i denne saken, men det ville overraske meg stort om det ikke fins SV’ere som deler Ap-ordførernes (og helt sikkert Ap-ledelsens) syn på at dette handler om ressurser det ikke er fornuftig å la ligge ubrukt. Om et par tiår er olja heldigvis verdiløs.
Altså: Spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen har ingen ting med ”venstre” og ”høyre” i politikken å gjøre.
Det samme er tilfellet i Hardanger: Man blir ikke en dårligere sosialist av å være motstander av milliardsluket ned i bunnen av Hardangerfjorden, og altså tilhenger av miljømastene. Det er rein, fornybar vannkraft som skal gå gjennom disse mastene!
Nå har Jens overkjørt hippiene i Hardanger, og jeg håper han gjør det samme i Lofoten. Som det så presist ble formulert på puben her om dagen: - Har ikke sild i olje vært populært i uminnelige tider?
En tilfeldig observasjon til slutt i dag: Som følge av at nasjonen blir stadig rikere på grunn av økt oljepris, stiger også bensinprisene. Til høylydte protester. Meg bekjent, er det mulig å fylle mellom 40 og 50 liter på tanken i en vanlig familiebil. Ei krone i økning, og det er uvanlig mye, betyr altså en liten femtilapp ekstra for å kjøre fra Oslo til Bergen eller Trondheim. Samtidig som familien i farta, når pappa betaler bensinen, kjøper fire halvliter vann til 30 kroner stykket – et produkt som er gratis og mye bedre fra springen.
Det er mye å undre seg over i vår tid.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.