Slutt med sytinga, jenter!

Jeg er så lei tjatinga om flere kvinner på konsertscenen!

Om noe kan sies å være oppskriftsmessig her i verden, er det at NRKs Kulturnytt spar opp et sutreoppslag om kvinner 8. mars. I dag handla det for n’te gang om den skeive fordelinga mellom kvinner og menn i rocken – i særdeleshet som bandmedlemmer.

Jeg syns det er flott med jenter i rockeband, men alt pratet om at ”flere kvinner inn i band vil forandre musikken” er det reine, skjære tøv. Sannheten er jo at de eneste kvinnene som virkelig får godkjent - blant alle rockens tilhørere, kvinner som menn – er de jentene som spiller like fint som gutta!

Rekk opp hånda, den som har vært på konsert, og vært vitne til en kvinnelig bassist som imponerer, uten å overhøre replikken: ”Det er neiggu ikke lett å høre at hu er dame!”

Den sannsynligvis flinkeste kvinnelige rockegitaristen i landet heter Christina Skjølberg. Hun er fra Kristiansund, og spiller Jimi Hendrix som … ja, en hvilken som helst virkelig superflink mannlig kollega! Det er hele poenget: At ingen kan høre at hun er jente!

Det er fritt fram å velge hobby, og den som ikke velger rock’n’roll som hobby når han eller hun er i tenåra – han eller hun blir heller ikke rockemusiker i voksen alder. Og den som velger hobby, må være interessert - på alvor. Man blir sjelden god filatelist, om man opplever en overivrig onkel med en million førstedagsstempler bare som plagsom.

Ei jente fra AKKS sa det sånn i radio i dag: ”Vi er ikke undertrykka, men underrepresentert.” Korrekt. Men så begynn og spell da!

Jeg heier på jentene i AKKS, men de bør si det som det er: Så lenge rocken fins, vil målet være å bli like gode som gutta.

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.