VM i jazz!
For en ekstraordinær gitarist! Og for et ekstraordinært band!
Lokalet var stuppfullt da Mike Stern fant veien til Nasjonal Jazzscene i hovedstaden, og jeg tør garantere: Ikke ett menneske gikk ut i Karl Johan uten et bredt smil om munnen.
Mike Stern ble kjent for den vide verden da han var med i jazzrockbandet Blood, Sweat & Tears på 70-tallet. Siden den tid har det blitt mye mer jazz enn rock – man blir liksom raskt ”tilnærma” av jazzmusikere, etter å ha spilt med Miles Davis, slik Stern gjorde på tre Miles-album tidlig på 80-tallet.
Han spiller i et utall bandkonstellasjoner, men til Oslo kom han med sin egen kvartett, bestående av bassisten Tom Kennedy, tenorsaksofonisten Bob Franceschini, og trommeslageren Dave Weckl. Disse gutta er så flinke individuelt at de best lar seg sammenlikne med et fotballag bestående av 10 stk. Lionel Messi.
Kennedy spiller på en femstrengs elektrisk bass, og her går det unna! Han er ikke mannen som gjør mange fakter; han konsentrerer seg om jobben sin, som er – i hvert fall tidvis –å få fingrene til å løpe raskere enn lynets hastighet. Oppvisninga han gjennomførte idet han duellerte med Francheschini er noe av det råeste jeg har hørt. Og noe av det kuleste med dette bandet er at medlemmene er så genuint interessert i hva de andre foretar seg. Mens saksofon/bass-duellen pågikk, fikk de visuelt følge av gitaristen og trommeslageren som med sin mimikk uttrykte nettopp hva publikum også tenkte: Er dette mulig?
Sjefen i bandet (f. 1953) ser ut nøyaktig som han har gjort siden gjennombruddet, og tar oppstilling med den karakteristiske lille ”syreknekken” i knærne. Men det er ikke mye syre over spillet hans! Gjennomgående spiller han ikke utprega fort, men til gjengjeld spiller han veldig jevnt. Det vil si – han er en mester, i absolutt alt han foretar seg. Også i det sosiale; verdensmester’n i gitar stilte seg personlig i baren i pausa, og solgte plater (det ble en helvetes bråta med tohundrelapper)!
Trommeslageren Dave Weckl fortjener ganske særskilt noen ord. Forestill deg dette: Stern og Kennedy holder et enkelt riff gående, en slags forenkla og avdempa variant av for eksempel ”Satisfaction”. Helt enkelt, i fire fjerdedels takt. Men oppå det spiller Weckl solo! Jeg bruker uttrykket spiller helt bevisst, for Dave Weckl slår ikke trommer. Ikke en gang Gud hadde makta å holde orden på hvor mange måter han spiller fire fjerdedels takt på! Folket bare måpte, og mange gjorde som jeg - dulta borti min sidemann, som bare rista på hodet.
Mike Stern driver forresten gjøn med gitarfetisjistene som må ha et titalls gitarer tilgjengelig til enhver tid. Den beste av dem alle har mer enn nok med én.
MIKE STERN BAND
Nasjonal Jazzscene, Oslo
29. mars 2011
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
