Uskyldig i Baneheia?
Kan Viggo Kristiansen virkelig være uskyldig dømt for drapene i Baneheia?
Anders Behring Breiviks advokat Geir Lippestad understreker så ofte han kan at det er en forsvarsadvokats oppgave å søke til, og forholde seg til, sannheten. Samtidig er det hans oppgave, uansett hvor grusom virkeligheten er, å sørge for at hans klient dømmes mildest mulig.
På denne bakgrunn er det grunn til å stoppe opp et øyeblikk, når Viggo Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt i Oslo tingrett i dag mener han kan dokumentere juks med bevis, og at han kan bevise at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt for ugjerningene i Baneheia, 19. mai 2000.
Dette er sterke påstander, i en sak der hans klient ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring. Dommen fra Kristiansand tingrett ble siden stadfesta i lagmannsretten, med den endring at Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring med minstetid på 10 år - hvorpå Høyesterett kjæremålsutvalg avviste videre anke.
Stavanger Aftenblad-journalisten Hilde Moi har skrevet bok om saken. Men hun har ikke skrevet den boka. ”Savnet i Baneheia – Drapene som rystet Norge” følger den forferdelige saken der to småjenter ble voldtatt og drept gjennom øynene på de som sto de to ofrene nærmest. Foreldre, de frivillige letemannskapene, politiets etterforskere, rettens medlemmer. Noe i intervjus form, noe i form av klipp fra media.
Hun følger kronologien nøye, og gjengir begivenhetene på gripende bevis – uten å gå unødvendig i detalj. Men mens Moi altså skriver historien om voldtektene og mordene, er Klomsæt dagsaktuell: Hva nøler Gjenopptakelseskommisjonen med, hvis Klomsæt virkelig kan bevise at Viggo Kristiansen aldri befant seg i Baneheia på angjeldende tidspunkt?
Det sentrale synes å være tekstmeldinger ut og inn av Kristiansens mobiltelefon. På drapsstedet og noen hundre meter i alle retninger har Telenor nemlig ingen dekning … Hvordan kunne så meldingene likevel sendes, temmelig nøyaktig på det tidspunkt drapene må ha blitt begått?
Representanter for Telenor ble usikre underveis i rettssaken, og retten kom til at de øvrige bevis i saken var så sterke at de ikke fant å kunne la denne usikkerheten telle i tiltaltes favør.
Det er et faktum at DNA-spor fra mannen retten fant å være Kristiansens medskyldige, Jan Helge Andersen, ble funnet på gjerningsstedet. Det er også et faktum at rettsmedisinerne har registrert DNA fra to personer på ett av ofrene, uten å kunne knytte den andre personen direkte til Viggo Kristiansen. ”Den andre” stemmer nemlig på 50 prosent av den norske, mannlige befolkning.
Om advokat Klomsæt har rett, vandrer med andre ord en medansvarlig for to voldtekter og to bestialske drap fri den dag i dag. Slik saken står i dag, er dette vanskelig å tro på.
HILDE MOI
”Savnet i Baneheia – Drapene som rystet Norge”
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.