Hiatt på skinner
Har jeg hørt ham sprekere? Mulig det. Men vit at lista ligger høyt. Den har han nemlig lagt sjøl.
Siden debuten midt på 70-tallet har han et tjuetalls album på samvittigheten, og selv om jeg ikke har hørt absolutt alt, tør jeg påstå at John Hiatt tilhører den celebre gjengen singer/songwritere som synes ute av stand til å gå på tomgang.
John Hiatt skriver stadig vekk like fine melodier, selv om han ikke når helt opp til nivået han la seg på med ”Bring the Family” fra 1987. Der finner du ”Have a Little Faith in Me” og ”A Thing Called Love” – og det albumet bare må du skaffe deg, om du til nå har greid å unngå det.
Lyrisk går han på kjente stier. Han skriver om kjærlighet, tapt kjærlighet, og for eksempel om oppvekst i en by der alt som kunne gå galt gikk galt – ”Damn This Town”; i den byen skal 58-åringen i hvert fall aldri sette sine føtter igjen!
Adskillig mer vârt går han fram når han skriver om Tvillingtårnene i New York, men jeg syns den teksten illustrerer hva jeg mener er svakheten denne gangen; han får ikke helt dreis på de geniale vendingene han tidligere har kommet opp med.
Unntaket heter ”’Til I Get My Lovin’ Back”. Det vil overraske meg om denne sangen ikke ganske så rett rundt hjørnet er å finne på Willie Nelsons repertoar. Nydelig – og musikalsk er han gjennomgående helt på topp. ”Don’t Wanna Leave You Now” er så fin at jeg ved første ørekast trodde det var Randy Newman som hadde funnet det for godt å dukke opp igjen!
JOHN HIATT
Dirty Jeans and Mudslide Hymns
New West/Playground
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
