Maarud til fingerspissene
Ingen direkte bluesmann lenger. Men for en rock’n’roller han er!
Amund Maarud fyller 30 i år, altså født i 1981. Men han har faktisk vært aktiv på platemarkedet siden 1993! ”Barnestjerne” passer ikke som betegnelse på gutten i det hele tatt, men naturtalent er bare fornavnet.
Med ”Electric” forlater han ikke fullstendig tolvtakter bluesskjema, det bare høres sånn ut. Deler av denne plata er det beste jeg har hørt innen avansert rock’n’roll siden Paul McCartney mot slutten av 90-tallet leverte ”Run Devil Run”. Men Maarud er i musikalsk forstand mye mer breibeint – han serverer til og med latininspirerte rytmer! Som fet rock’n’roll!
Her fins ikke en eneste clean lyd. Alt, også vokalen, framføres med digre doser distortion. Blåserne - som det er mange av! – er vel ikke nettopp forvrengt, men i dette lydbildet blir alt rocka og forvrengt. Litt som i Beatles’ ”Revolution”. Klassisk indierock.
Når musikere skryter av andre musikere, har de lett for å ty til uttrykket ”alt er så på plass”. Jeg garanterer at det ikke fins en musiker på kloden som ikke ville nikke samtykkende i tilfellet Amund Maarud. Alt på denne plata er så til de grader på plass.
Jeg begriper ikke at denne mannen, i relativ beskjedenhet, skal leve i skyggen av en storhet som for eksempel Big Bang. Begge banda ville vært en sensasjon på Woodstock – og alt som er gammelt er ikke nødvendigvis gammeldags! Snarere tvert i mot!
Jeg tror jeg tør si det så sterkt som at om du ikke liker ”Electric” – ja, så liker du ikke rock. Vil du kikke meg i korta? Ta en prøvelytt på "Farmer" og "Motorcycle Mama", så tenker jeg du kommer deg til en eller annen form for butikk fortere enn svint.
AMUND MAARUD
Electric
Snaxville Recordings/Diskos/Musikkoperatørene
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
