Kannibalisme på venstresida

Hvor skal Rødt hente sine stemmer, om ikke fra SV?

Murphys lov ser ut til å gjelde for SV for tida. Der noe kan gå galt, der går det galt. Til og med da de skulle leie buss for ”å brette opp erma” i plan B, gikk det så gæernt at miljøpartiet kom til å leie en buss som spyr ut så mye eksos at den ikke ville fått kjøretillatelse i hovedstaden!

Fra mitt ståsted er utspillene fra leder og nestleder likevel hakket mer utaktiske. På hvert sitt vis har Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken gått i strupen på Frp – med hva? Innvandringskortet! Siv Jensen må jo ha trodd det regna manna fra himmelen!

Det ser heldigvis ikke ut til å hjelpe. Slik det ligger an, er det lov å håpe på Frp ned mot 10 prosent. Men greier SV sperregrensa?

Jeg har tidligere stilt spørsmål ved hvorfor venstresida fylker seg i tre partier. Faktum er jo at de er pent nødt til å spise av hverandre. Jeg kjenner riktignok noen som vekselvis stemmer Frp og Rødt, men disse raringene utgjør sannsynligvis ikke noen stor velgerskare. I torsdagens utgave av Klassekampen kommer SVs femtekandidat i hovedstaden ufrivillig til å støtte min teori.

”Vi er enig med Rødt i at anbudsregimet må stoppes”, sier Ingvild Reymert, og fortsetter: ”Moxnes (Rødt 1. kandidat i Oslo klarer ikke å vise noe sted hvordan han har avvikende synspunkter fra SV.” Før hun avslutter: ”Rødt bør heller bli med på laget framfor å prøve å få opp sin egen oppslutning.”

Hun – som vil styre Oslo sammen med Ap - er altså enig med Rødt i alt, og smak på den siste setninga. Hvordan i all verden kan Rødt ”bli med på laget”, uten ”å prøve å få opp sin egen oppslutning”?

RØDT: Leder Turid Thomassen og de to nestlederne Bjørnar Moxnes og Ana Lopez Taylor.

I de store byene spiser Rødt av SV, liksom Ap på landsbasis tar for seg av SV-lasset så det holder. Det beklagelige faktum for SV er at det store flertallet på venstresida ikke skjønner vitsen med partiet. Kanskje medvirka partiet til en symbolsk endring av Afghanistan-politikken, kanskje fikk SV bombeflyene hjem fra Libya ei uke før Ap ville gjort det. Vi er uansett lydige Nato-soldater, og den eneste som med en viss kraft taler USA imot, er Jonas Gahr Støre – det står respekt av hans modige opptreden i Palestina/FN-saken. Og i Lofoten og Vesterålen blir det oljeutvinning, tro meg.

Er det ikke sånn at venstreopposisjonen taper for Ap – enten den står helt på utsida, et eller annet sted på plenen, eller den befinner seg i regjering? Og kunne man ikke da like gjerne slåss innafor Arbeiderpartiet? Det var faktisk en av dem som ble drept på Utøya som sørga for at kampen mot EUs postdirektiv ble regjeringas politikk. Kunne han fått til noe sånt, om han var delegat på landsmøtet til SV eller Rødt?

Jeg gleder meg til valgnatta. Da skal jeg feire at vi får et flott, nytt Munchmuseum på Tøyen!

Jeg sender til slutt en språkblomst til Høyres helsepolitiker Bent Høie, mannen som gjør en fiks vri på ordspillet om å gå baklengs inn i fortida. Han mener Arbeiderpartiets politikk i kreftsaken er ”som å gå inn i framtiden med hodet bak fram”!

Godt valg! Husk å holde hodet rett fram når du avgir stemme!

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.